Gud hjelpe og trøste

Jorda antas å være omkring 4600 millioner år gammel. Mennesket hevdes å ha vært til stede de siste 3,5 millionene, og om vi anslår at vi er midtveis i festen nå, vil vi likevel ikke ha rukket stort mer enn å stikke innom som snarest, når sola en gang slukner.
· · Denne innledende kronologi for å poengtere at mennesket er et forbigående fenomen, og at det å fylle sin personlige lille nisje av evigheten på høvisk vis, er en krevende øvelse for oss alle. Hvilket bringer oss til at noen mennesker i denne uka har tatt av sin tid for å avholde et såkalt kirkemøte i Bergen.
Der har de - voksne og presumptivt rasjonelle - på ramme alvor drøftet hva en imaginær størrelse, vanligst betegnet som «gud», mener om homofili i sin alminnelighet og homofilt samliv i særdeleshet.
· · Sett utenfra, og i respekt for retten til fri religionsutøvelse så lenge den ikke innebærer menneskeofring, pining av dyr og fysisk eller psykisk kannibalisme: Det kaller jeg å undervurdere denne «gud».
Men jeg er ikke teolog, og det er uansett ikke mitt hovedpoeng.
· · Derimot dette: Noen av disse debattantene lønnes av mine skattepenger for å bruke tid og energi på homsetøvet. For alt jeg vet betaler jeg diett-, reise- og oppholdsutgifter for dem også, alt fordi én spesiell overtro - eller tro, det kommer an på hin enkelte - er statsautorisert, og dyrkes under ledelse av statsautoriserte yppersteprester og ikke fullt så ypperste prester, men statsautoriserte like fordømt. Jeg finner det opprørende at mitt bidrag til en hardt presset felleskasse skal gå til å lønne forvaltere av én spesiell overtro, særlig når et flertall av disse forvalterne gjør meg overbevist om at de ikke engang sitter med det beste religiøse patentet, slik de geberder seg.
· · En folkekirke som ikke aksepterer homser og lesber som folk på linje med andre folk, er ikke noen folkekirke, men en nisjekirke. En «gud» som ikke aksepterer at homser og lesber lever sammen og jobber etter eget kjøds og hodes lyst, er en nisjegud. Verden er full av nisjeguder, og det er helt i orden, men det er aldeles i uorden å statsautorisere én spesiell av dem, og tvinge oss som ikke ønsker medlemsskap i klubben til å være med på å betale kontingent.
· · Det stinker av heksebål og varme brennjern fra Bergen i disse dager, der homofile nok en gang blir stigmatisert. Egentlig er det en utrolig forestilling som utspilles for åpen scene, et tablå som får en til å klype seg i armen og spørre seg om hva disse menneskene med kors på magen og steinhardt blikk egentlig driver med. Og hva alle vi andre driver med når vi aksepterer «homofilidebatten» som akseptabel atferd. Selv spinngale filatelisters diskusjoner om skjønnheten i en avrevet frimerketagg blir jo verdig, gjennomrasjonell og allmennyttig i forhold. Men filatelister lønnes ikke av staten og de krever ingen innflytelse over meg og mine medmenneskers atferd.
· · Det kan ikke være riktig eller mulig å opprettholde en statskirke stort lenger, slik det tar i vei. Nå bør presteskapet og deres tilhengere få ordne seg selv som et annet skiforbund; denge hverandre med skriftsteder og lyse hverandre i bann på egen regning og med norsk straffelov som begrensning. Hadde ikke forestillingen vært så tragisk i sitt tema, kunne den ha blitt ganske underholdende.