De dårlige nyhetene sto i kø på samme dag. Har vi verken helter eller ledere igjen i dette landet?

En sorgens dag

Det var den dagen alt gikk galt. Her hjemme falt samfunnets støtter etter tur i bakken, og ute i den stygge verden hentet nasjonens helter seg et nederlag. Om kvelden satt våre fremste folkevalgte som fanger ved kongens taffel og drømte om fotball med pizza og øl foran fjernsynet. Kongen selv ga uttrykk for at han led sammen med sine undersåtter. Og kanskje må han forberede seg på fangebesøk.
Det er ikke så mye de enkelte personers eller prosjekters fall som vil bli husket fra denne dagen. Viktigere er hva de fallerte forbilder symboliserte og hvilke roller de har spilt i dette samfunnet opp gjennom åra. Storhetene møtte veggen med et dunk fra norsk virkelighet og lovverk. Idealer ble alminneliggjort, og vi er vitner til oppgjør med utskeielser og utvekster i samfunnet fra en nær fortid. De som har hevdet at nordmenn ikke klarer å sette grenser, men lar seg beruse så fort anledningen byr seg, fikk kanskje rett denne dagen. Og da er det snakk om de fristelser som byr seg innen finans- og næringsliv når lover tøyes og regler utvannes. Norsk virkelighet fikk et mer hverdagslig preg denne dagen.
· · For dette var dagen da Astrup fikk sin dom, selve søylen i norsk finans- og næringsliv i generasjoner. Fra før hadde rederiet røket i en av historiens største konkurser. Nå innhentet rettsapparatet ham i hans private disposisjoner. Få timer deretter gikk det statsbærende partis sentralbanksjef Torstein Moland på sin skattesmell, og ble tvunget til å ta permisjon mens han gjør sitt siste forsøk på å renvaske seg.
· · Da var allerede nyheten kommet om at norgeshistoriens største fusjon var gått i vasken. Der måtte næringslivets wonderboy og tidligere NHO-president Svein Aaser se sin gigantplan med Hafslund Nycomed bli torpedert. Ved hans side sto styreformann og finansfyrste Terje Mikalsen. Og i lagmannsretten kjempet næringslivsledere og finansfolk for å få opphevet byrettens dom mot seg i Airbus-skandalen. Blant dem sto mannen som skulle være ryddegutt etter havariet i vårt største forsikringsselskap.
· · Og ennå har jeg ikke nevnt Drillos, selv om de stiller i en annen klasse for nasjonale storheter og forbilder. Det gjelder ikke minst sjefen sjøl, og det med god grunn. Så kan rekka avsluttes med meldingen om at Økokrim tok ut tiltale for underslag på over 100 millioner i Effex, et selskap der lykkejagende nordmenn plasserte penger med håp om rask gevinst på luftige spekulasjoner. I dag angrer de bittert at de ikke gikk til banken og fikk innskuddsrente.
· · Vi kan jo spørre hva som blir igjen av nasjonale symboler og bærebjelker når vi rammes av et slikt helteras på en og samme dag. I nærings- og finanslivet er oppgjøret med fortida ennå ikke over, selv om de nøkterne og jordnære lederne sies å være på mote igjen. Det var den typen som skapte Industri-Norge. De var dristige på en helt annen måte enn mange av vår tids ledere. De var ingeniører og entreprenører som skapte verdier - ikke bare flyttet verdier for å skaffe seg raske klipp på børsen eller personlige gevinster.
· · Mye av det som nå kommer til overflaten er slagg fra gamle synder. Airbus er blitt selve symbolet på en pill råtten kultur og et system som var tilgjengelig for en krets som fra før var privilegert. Men de ville ha mer. Kommandittsystemet ble tatt i bruk, fordi Per Kleppe hadde gjort det så gunstig for å redde skipsrederne våre. Så fikk det ikke hjelpe at skatteletten skulle være en premie for risiko. Kunne risikoen bli opphevet med gjenkjøpsavtaler på andres bekostning, var systemet skreddersydd for deltakernes privatøkonomi.
· · Men er alt plutselig blitt bare fryd og renslighet? Den som påstår det, må ha glemt opsjonssaken i Kværner. Den trafikken er ikke Kværner alene om. Det er den gamle leksa på nytt om at den som har mye, alltid kan skaffe seg muligheter til å få mer. Eller er det lærdommen om at vi nordmenn ikke klarer å slå på bremsene i tide, men kaster oss hemningsløst på de fristelser som byr seg så lenge det går?