AV FREDRIK WANDRUP
Dette forteller den danske forfatteren Poul Behrendt (51), som i går lanserte sin 1032 sider lange bok «Djævlepagten», fortellingen om forfatteren Thorkild Hansen (1927-1989) og hans hemmelige liv. I Norge er Hansen først og fremst kjent etter rabalderet som oppsto omkring hans bok «Prosessen mot Hamsun» (1978).
- Uttrykket «djevlepakten» har to betydninger, forklarer Behrendt. - Etter forgjeves å ha forsøkt å vinne sin kjæreste tilbake, ville Hansen aldri elske mer. I Paris solgte han seg til den rike, homofile baronen Jean Seillère i 1947. Seillère var gift og hadde fire barn, men levde et dobbeltliv. I 1974 solgte Hansen seg igjen, denne gangen til Gyldendal. Forlaget fikk rettighetene til alle hans dagbøker, både dem han hadde skrevet og dem han skulle komme til å skrive. Beløpet han fikk for på denne måten å fraskrive seg et privatliv, tilsvarer i dag over en million kroner.
- På hvilken måte solgte han seg til baronen?
- Hansen har brent sine dagbøker fra denne tida, men andre kilder tyder på at han hadde et seksuelt forhold til baronen fra 1948 til 1949. Men han var ikke homofil selv. I så fall ville det jo ikke vært snakk om noen djevlepakt. Fra 1949 gikk forholdet over til platonisk vennskap. Hansen var livredd for å bli kalt homofil. Sammen med baronen gikk han inn for å bli gift med baronens datter for å kunne bli et legitimt medlem av familien. Da hun sa nei, fant baronen i 1951 en annen kvinne til Thorkild Hansen, som han var gift med i 20 år.
- Hva annet fikk Hansen igjen for sine tjenester?
- Han fikk alt han trengte. Baronen dekket hans husleie og andre store regninger. Han fikk overdådige middager og fine klær. Baronen skaffet ham innpass i de rikeste jetset-kretser og tok ham med på lange reiser i Europa og Nord-Afrika. Kort sagt: Hansen fikk sin utdannelse som forfatter. Baronen var overbevist om at Thorkild Hansen en dag skulle få nobelprisen.
- Hva forteller Hansens dagbøker om denne tida?
- Da Hansen skrev sin «djevlepakt» med Gyldendal i 1974, hadde han planlagt ti bind dagbøker. De første kom i 1974. Hansen innbilte Gyldendal at dette var hans autentiske dagbøker fra Paris-tida, mens dagbøkene i virkeligheten var skrevet langt seinere, av den 45-årige Thorkild Hansen. Men så kommer skuffelsen: Dagbøkene selger omtrent ikke i det hele tatt. De kommer på feil tidspunkt. Folk var ikke lenger opptatt av privatsfæren, men av marxistiske analysemodeller.
- Hvordan reagerte han på det?
- Han flyktet - til Norge. Knut Hamsun-prosjektet ble utveien. Det var et klart sidespor fra dagbokplanen han hadde lagt. Den neste dagboka gjorde han først ferdig like før han døde i 1989. Men da var Thorkild Hansen en slagen mann. Hamsun-prosjektet knekket ham.
- På hvilken måte?
- Han ble først voldsomt bejublet. Norsk Gyldendal trykte hans bok i et kjempeopplag. Men så opptrådte Thorkild Hansen på TV, og unnlot å svare konkret på spørsmålet: Var Hamsun nazist? Folk reagerte spontant. Salget stoppet opp. Hansen ble betraktet som suspekt. Visse feil i hans bok ble også påpekt. Både hans politiske holdning og hans troverdighet ble stilt under tvil. Dette tålte han ikke. Den siste boka han utga selv, var et stort intervju der han selv både stilte spørsmål og ga svar - et massivt angrep på den danske janteloven. Jeg tror han identifiserte seg med Hamsun, det misforståtte geniet. Noen nazist var han derimot ikke.
- Men han hadde forholdsvis høye tanker om seg selv?
- Han forsøkte å regissere sitt eget liv. Han ødela brev og dagbøker når det passet ham, og lot annet overleve. I intervjuboka gir han ett bilde av seg selv, samtidig som han vet at dagbøkene seinere kommer til å endre dette bildet. Og i neste omgang vet han at noen vil komme til å lese hans etterlatte papirer, brev og så videre. Dette vil igjen framtvinge en ny versjon.
- Det er den du har lagt fram nå. Er du en brikke i Thorkild Hansen spill omkring sin egen image?
- Definitivt. Jeg er en brikke i det spillet han har lagt. Samtidig er jeg en motspiller.
- Fins det flere overraskelser å avsløre?
- Det tror jeg ikke. Men med Thorkild Hansen skal man aldri si aldri.
