NATO inn på scenen

BRUSSEL (Dagbladet): - Vi vil gjøre det som er nødvendig for å lykkes, sier en lavmælt nederlandsk general. Han briefer oss om den største bakkeoperasjonen i NATO-regi noensinne. 60 000 kampsoldater fra 20 land skal plasseres ut i Bosnias minelagte vinterfjell for å tvinge borgerkrigens serbere, muslimer og kroater til fred.
For første gang i historien går NATO i felt, attpåtil skjer det utenfor alliansens egentlige område. Høyreorienterte i den amerikanske Kongressen protesterer, mens Europas venstreintellektuelle tier og samtykker. De fleste europeere innser vel at det må amerikanere til når krigens maskineri skal tas i bruk for alvor. De vet også at alle europeiske fredsambisjoner så langt ikke har ført til noe.
· · Den amerikanskledede styrken har intet fantasifullt kodenavn som «Desert Storm» eller liknende, men nøyer seg med den nøkterne forkortelsen IFOR (Implementation Force - iverksettelsesstyrke). Det er den detaljerte fredsavtalen fra Dayton, Ohio, som skal iverksettes. Det skjer i et heseblesende amerikansk tempo. Mens dette leses er en fortropp av 1600 kommunikasjons-og forsyningseksperter allerede på vei til Bosnia. Forberedelsene har pågått på amerikanske baser i Tyskland. I løpet av 96 timer etter den formelle underskriften i Paris i neste uke skal kommandokvarterene i felten være etablert.
· · Når FNs sikkerhetsråd har gitt det politiske klarsignal, begynner en gigantisk troppetransport som vil pågå i et par måneder. Da skal ikke bare 60 000 soldater under NATOs ledelse være på plass. Samtidig skal 30 000 FN-soldater fra den gamle fredsbevarende styrken ut. Den norske FN-kontingenten ved Tuzla gjør det enklest mulig, den skifter hjelmer og distinksjoner fra FN-blått til NATO-grønt, skriver nye lønnskontrakter og forbereder seg på en kald vinter.
· · Etter hvert får nordmennene selskap av soldater fra de alliansefrie Sverige og Finland foruten gamle NATO-kamerater fra Danmark. Sammen danner de en nordisk brigade som skal inngå i en amerikanskledet divisjon. Noe sterkere uttrykk er det vanskelig å finne for at gammel nordisk nøytralitet er borte med den kalde krigen. Den stående nordiske fredsopprettende brigaden, som dette er kimen til, er en interessant militær nyskaping som vi skal få høre mer om.
· · Bare Russlands medvirkning avspeiler den samme realitet på en enda kraftigere måte: Inntil 1500 russiske soldater deltar i NATO-styrken. De blir i første hand kommandert av general Leonid Tjevstov, men han er direkte underlagt NATOs øverstkommanderende i Europa, general George A. Joulwan. Fra NATOs militære hovedkvarter i Mons nord for Brussel leder han det hele, vekselvis med amerikansk hatt, NATO-hatt og IFOR-hatt på.
· · Selv de selvstendige og selvbevisste franskmennene, som ikke er med i NATOs kommandostruktur, lar seg lede av denne amerikanske generalen. Franskmennene bidrar med 13 000 soldater, den nest største troppekontingenten etter USAs 20 000, og får det krevende og viktige ansvaret for freden i Bosnias hovedstad Sarajevo, hvor serberne ikke har vunnet fram med sine krav om en delt by.
· · Vår briefende nederlandske general understreker altså at den nye styrken må være beredt på alt og utstyrt for alle eventualiteter. 300 amerikanske stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer, kamphelikoptre med stor ildkraft og store mengder artilleri representerer en militær kraft ingen lokal krigsherre kan overse. Avansert elektronisk overvåking skal sikre informasjon om partenes bevegelser. Selv ikke de jugoslaviske partisanenes form for krig frykter de, NATOs planleggere. - Vi skal ta hand om dem også, sier generalen, og legger stille til: - Men dette blir noe mer enn «peacekeeping», fredsbevaring.
· · Ingen bør tro at her kan amerikanere, russere, franskmenn og skandinaver lage «Instant Peace». Borgerkrigens Bosnia blir ikke kvitt hat og hevn på 12 måneder. NATO kan ikke være den eneste spilleren på scenen, men til å begynne med kanskje den viktigste.