Side 2 HALVOR ELVIK
31 millioner amerikanere har forflyttet seg i disse dagene for å være sammen med venner og familie. Forberedelsene og stresset varte hele uka, og Jodi Fosters film «Home for the holidays» beskriver de blandete følelser rundt mat- og familiefesten. «Vi trenger ikke å like hverandre, men vi er i slekt,» sier hovedpersonen Claudia til søsteren Joanna. Ifølge denne filmen, som absolutt ikke skal tas helt bokstavelig, var Thanksgiving-helga full av nevroser, ensomhet og behov for trøst.
Bokstavelig eller ikke: Amerika må ta inn over seg at nettopp disse følelsene også i hverdagen bidrar til en nasjonal fedmeepidemi som tar livet av 300 000 hvert år. Bare røyking tar livet av flere. Fram til 1980 var 20 prosent av amerikanerne overvektige. Den siste undersøkelsen viser at nå er 33 prosent for feite. Hver tredje amerikaner veier for mye, og det koster 45 milliarder kroner i året. Blant forklaringene blir det vist til fremmedgjøring, stress og ensomhet. Eller sagt på en annen måte: Mange i Amerika lengter etter kjærlighet, fellesskap og respekt, men må nøye seg med pizza.
USA er blitt en nasjon av tungvektere. Fettepidemien nedsetter levealderen og livskvaliteten. Dette kan alle få vite ved å følge med på skolen, lese aviser eller bøker og ved å se på visse TV-programmer i stedet for visse andre. Men på nytt trer mønsteret fram: De med best utdanning og mest penger lytter til advarsler og råd, mens de i motsatt ende av sosialskalaen ikke gjør det. Følgelig spiser de som har minst - mest og verst.
· · I det tradisjonelle stammesamfunnet var det tegn på velstand å være stor og feit. I verdens mest gjennomindustrialiserte, største og totalt sett rikeste nasjon, er det veldig ofte omvendt. Fedme rammer sosialt. Overvekt i ung alder fører til mindre skolegang, redusert sjanse til å bli gift og rundt 40 000 kroner mindre i inntekt pr. år. Tallene gjelder for kvinner. Mennene blir litt mildere straffet, men også for menn gjelder det at fedme fører til reduserte sjanser og inntekter og færre ekteskapsmuligheter. I tillegg kommer skjult diskriminering mot de feite i et samfunn av overvektige. Undersøkelser finner sammenheng mellom fedme og fattigdom, men avdekker ikke hva som kommer først, altså om du blir fattig av å være feit, eller feit av å være fattig.
Akkurat i helga som gikk, har de fleste spist den samme fuglen. President Bill Clinton og førstedame Hillary Rodham Clinton sto og skar opp kalkun til de hjemløse ved en matutdeling i anledning høytida. Deretter dro de hjem til Det hvite hus og fikk servert mer, bare på finere servise.
På akkurat denne torsdagen, den fjerde i november, spiser nasjonen passe sunt. Mager kalkun med litt fett attåt. Sånn er de tradisjonelle høytidsmåltidene velsignet. Med unntak for visse kjemikalier og tilsetninger som svekker påstanden, er kalkunen lik den de kunne sette på bordet etter den første erklæring om Thanksgiving i 1676.
I morgen er imidlertid ulikhetene på plass igjen. Sukker og feit mat, som tidligere ble foretrukket av de rikeste, har sunket nedover den sosioøkonomiske skalaen og havnet på fastfoodmenyen til dem som ikke tenker over hva de stapper i seg, eller hvorfor de trenger å trøste seg gjennom munnen.
Når børsen stuper eller limousinen streiker, trenger også de rike trøst. Men det er bare lotterimillionærer som da ber kjøkkensjefen helle ostetopping over pommes frites-en. Langt flere bestiller østers med champagne, som knapt synes på badevekten etterpå, for å roe sine nerver og slanke kropper.
