I dag starter den avgjørende kjøpslåingen om Oslo kommunes kulturbudsjett for 1996, etter illevarslende forhåndssignaler. Fremskrittspartiet, som betrakter fravær av subsidiert kultur som et umistelig gode, kan glede seg over at Høyre viser stor forståelse: Høyre går inn for å stryke bevilgningene til skjøre vekster som Oslo Jazzhus, Musikkens Dag, Oslo Rockfestival og Oslo Jazzfestival. Da blir spørsmålet: Hvor langt er ridderne av de vaklende taburetter, Rune Gerhardsen & co., villige til å forsvare disse budsjettpostene? Arbeiderpartiets vilje til å kutte bevilgningene til Stenersenmuseet for å tekkes Frp lover ikke godt.
· · Oslo kommunes årelange skandalebehandling av Rolf Stenersens gedigne kunstgave til byen er i seg selv så graverende at det ennå står et skjær av skamrødme over rådhuset. Det er derfor utrolig at politikere - uansett parti - har mage til å bli smålige igjen, så kort tid etter at anstendigheten endelig ble vunnet i og med åpningen av museet i juni 1994. Når Arbeiderpartiets Brit Hildeng sier til Aftenpostens kveldsutgave 27.11 at «ingen har vært inne på tanken om å stenge museet,» bør det være realiteten også etter at Oslo-budsjettet er vedtatt, om en ny skandale skal unngås.
· · En skandale vil det også være om Oslo Jazzhus fratas Ap-byrådets opprinnelig foreslåtte bevilgning på 370 000 kroner for 1996. En årlig kommunal bevilgning - i 1995 ikke større enn om lag en halv ordfører-straffeskatt - har siden 1984 sikret norsk jazz en permanent hovedscene, og beløpet er så beskjedent at det ikke kan oppfattes som annet enn ren kulturfiendtlighet å inndra det. Oslo Jazzhus er nemlig ikke et skjenkested med «aftenunderholdning», slik politikere fra Høyre og Frp later til å tro, men et levende musikkmiljø der selve musikkopplevelsen setter premissene.
· · Det er i disse dager ett år siden Oslo Jazzhus åpnet i sine nye Orkla-lokaler ved Dælenenga. Daværende kulturbyråd Terje Kalheim talte, og det manglet ikke på vakre ord om Jazzhusets betydning som spillested for både profesjonelle og unge, lovende musikere. Dette er faktisk fraser med substans - takket være et svært, idealistisk og så godt som ubetalt arbeid fra noen få ildsjeler har Oslo Jazzhus blitt viktig for norsk jazz, og særlig for morgendagens Garbarek-er og Rypdal-er. At klubbens beliggenhet ikke gjør den til et naturlig stikk-innom-sted, samtidig som den alltid anstrengte økonomien reduserer annonsering og markedsføring til et minimum, må ikke misforstås dithen at Jazzhusets drivhus-funksjon er uviktig.
· · I de siste ukene har Oslo-politikken i seg selv vært et betydelig bidrag til buskis-underholdning og gymsal-drama. Nå skal imidlertid aktørene over i andre roller, og blant annet avgjøre være eller ikke være for flere verdifulle innslag i byens kulturliv. Å ramme de permanente, de som dag etter dag bidrar til å gjøre Oslo til en litt rikere by, må være blant de større dumheter som politikerne kan begå. Aftenposten har allerede stemplet Høyres holdning til kultur-kuttene som «umusikalsk» - og det klinger med respekt å melde ikke helt rent fra Arbeiderpartiets finansstruper, heller. Er det for seint å håpe at de likevel ender på en vakrere tone?
Dagens kronikk: «Nyheter - som folk forstår». Av Per Ritzler.
