Vi føler oss truet nå, pipa mi og jeg. Jeg har alltid tenkt på forholdet vårt som høyst privat og intimt. Stillferdig har vi godtatt forbud etter forbud, taust og uten å mukke har vi lyttet til kampanjenes budskap om det skadelige ved røyking, og lydig har vi avfunnet oss med den tiltakende forvisningen. I den gode hensikts navn er forholdet vårt blitt mer og mer ensomt og hemmelig.
· · Men nå er vi anfektet, pipa mi og jeg, for gjennom det milde røykteppet som vi føler oss så vel i, øyner vi en helsemakt som manipulerer, og vi skimter sunnhetsapostler bevæpnet med tall og statistikk, men blottet for sosial innsikt. Slike er farlige, svært farlige, fordi de sprer angst og frykt, hvis dødelighet ennå ikke er statistisk kartlagt.
· · Det har alltid stått oss fjernt å si noe offentlig om vårt forhold. Nå kan vi ikke tie lenger, for en statistisk sannhet skal ikke forringe vår livskvalitet; vi har det godt sammen, pipa og jeg. Så forbundet er vi at vi forhåpentligvis kommer til å slokne sammen en dag; ja, mer: Som den danske dikter Poul Martin Møller, som levde for over 150 år siden, ønsker vi at en prest med forståelse for røykesynden skal begrave oss. Og vi håper at ingen blir forundret om de rett etter ser en sky over himmelen; da er det jeg som igjen har fått ild på pipa.
· · Statens Tobakksskaderåd fastholder til stadighet at 7500 mennesker dør hvert år av røyking. Det er vitenskapelig bevist. Det vil si at det på en eller annen måte er en statistisk sannhet. Det er bare det at dersom jeg spurte en av disse apostlene om pipa mi og jeg vil ende i den statistikken, så ville de ikke uten å lyve kunne gi meg noe svar. Det er mulig at de kan beregne seg fram til en sannsynlighet, men de vil aldri kunne gi meg et ja eller nei. Og pipa mi og jeg vil ikke innrette oss etter statistiske sannheter, det ville neppe gitt oss en sjanse til å overleve jula.
· · Aftenposten har offentliggjort en undersøkelse som er blitt gjengitt overalt: Folk støtter strengere røykelov. Vår første tanke var denne: Folk støtter alltid det gode og den gode hensikt. Undersøkelsen hadde imidlertid en nyhet i seg som ingen trakk fram: «Bare 7 prosent av de spurte - 9 prosent av ikke-røykerne og 1 prosent av røykerne - opplever røyking som et daglig problem.» Dersom dét hadde vært nyhetsvinkelen, ville sunnhetsapostlene prompte vært på barrikadene.
· · Pipa mi og jeg er også drevet til denne bekjennelsen, fordi den nye og strengere røykeloven ble lagt fram samtidig som Arbeiderpartiet i Oslo vil kutte deler av sosialhjelpen med atskillige millioner. Og ministeren som står for røykeloven, vil bli husket som mannen som gjorde sykehuskøene lengre og lengre.
Hva er sammenhengen?
Blant annet den godt dokumenterte iakttakelsen at dødeligheten er større i Oslo øst enn vest. I Danmark er det nylig påvist at den gjennomsnittlige levetida blir kortere jo lengre ned man kommer på den sosiale rangstigen. Med ett blir andre stikkord viktigere: levevilkår, arbeid, nettverk.
· · I USA, som er røykemotstandernes store foregangsland, blir forskjellen mellom fattige og rike stadig større. Sånn sett blir jeg sittende med en beklemmende følelse av å være vitne til de vellykkedes kampanje der opplysning like mye som den er velment, avsløres som makt; kutt i hjelpen, angrip røykingen.
· · Og som opprør gjør det ekstra godt å si at vi befinner oss vel, pipa mi og jeg.
