Det ser nå ut til at Stortinget ikke vil gi TV 2 den planlagte Norgeskanalen med tilhørende lokal-TV-nett. I siste desperate øyeblikk er TV 2-ledelsen ute igjen med den gamle trusselen om rettssak mot staten med et erstatningskrav på en milliard kroner.
· · Nå truer også selskapet med å «bryte» sin del av konsesjonsavtalen hvis det ikke får adgang til å opprette et TV-reklamemonopol som ville vært enestående i verden. Det betyr blant annet at man vil flytte virksomheten til Oslo. Som om det skulle gjøre inntrykk på noen at ikke bare sjefene, men også funksjonærene fikk bo på Østlandet.
· · TV 2 er ute med en rå bløff som overgår det man hittil har sett fra de kommersielle TV-selskapenes side. De har legitimt og forståelig nok i en uoversiktlig pionerperiode forsøkt å sikre seg best mulig før myndighetene klarte å låse distribusjonsmulighetene og markedet. Lederne i disse selskapene har jo også vært gründere og eiere med personlige profittinteresser, og det har utvilsomt økt appetitten, aggressiviteten og myndighetenes irritasjon.
· · Når TV 2 truer med å ignorere pålegg om produksjon av norsk drama, religiøse programmer og barneprogrammer, er også det en bløff. For TV 2s manglende vilje til å gjøre noe skikkelig på disse områdene er antakelig en av grunnene til at politikerne nøler med å utvide selskapets monopol til å omfatte 90 prosent av markedet. Det vi ser, er at profitten går foran programmene i TV 2.
· · En rettssak mot staten på dette grunnlaget ville eventuelt bli historisk, men blir ventelig bare en kuriøs tanke. Det skal stor fantasi til for å forestille seg at den tredje, dømmende, statsmakt skal tvinge den første, lovgivende, til å gi en enslig operatør i den ukonstitusjonelle fjerde statsmakt et reklamemonopol. Riktig underholdende ville det blitt, når man vet at LO og inntil nylig Arbeiderpartiet er storeiere i et selskap som fant på noe sånt. Imidlertid later det til at politikerne allerede har funnet juridiske svar.
· · Det kulturpolitiske i dette er selvsagt et ønske om å verne NRK. Man kan si hva man vil om institusjonen, men den har skjøttet sin oppgave som allmennkringkaster på en meget tilfredsstillende måte og leverer produkter som står seg godt i en kvalitetssammenlikning med de fremste kulturland i verden. Det er viktig å verne om NRKs muligheter til å arbeide og leve videre.
Det kan gjøres ved å gi NRK en TV-kanal til og dermed en bredere programflate. Med TV 2s Norgeskanal slått sammen med et lokal-TV-nett ville selskapet fått en dekning og en gjennomslagskraft som kunne blitt avgjørende for hele fjernsynsutviklingen. Sammenliknet med USA og mange andre land har utviklingen av programtilbudet til nå vært ganske bra her i landet. Et sterkt NRK er den eneste sjansen man har til å påvirke denne utviklingen.
· · Mot dette står prinsippet om at alle bør ha lik adgang til eteren og markedet, men ennå i noen få år er distribusjonsmulighetene begrenset, og de må fordeles. Det ser ut til at kulturkomiteen i Stortinget endelig har funnet en brukbar løsning på disse spørsmålene, bygd på sunne kulturpolitiske kompromisser. Ved å gi NRK en TV-kanal til, la lokal-TV-selskapene velge fritt hvem de vil samarbeide med og eventuelt gi et nytt selskap konsesjon for reklame-TV, har man laget en pragmatisk løsning til å leve med.
