«Målet er at Norges fyrste regionale jazzsenter skal etablerast i Bergen frå hausten 1996.»
Så konkret innledes pressemeldingen som ledsager Plan for Vestnorsk jazzsenter (VNJS), nylig framlagt i Bergen. Hovedmålsetningen i den omfattende planen er ambisiøs: Å opprette og drive en offentlig finansiert profesjonell scene for «jazz og tilgrensande musikkformer» ved Kulturhuset USF i Bergen. Det er altså snakk om et sterkt utadvendt kompetansesenter som skal
a) produsere inntil 100 (!) kvalitetskonserter årlig, av lokal, nasjonal og internasjonal karakter;
b) være produsent for turneer og samarbeidskonserter i regionen;
c) være et pedagogisk senter for jazzmusikk.
· · Med andre ord: Ambisjoner med sus, og et sus som ikke blir svakere av de foreslåtte tidsplaner og kalkyler: Forsøksdrift fra 1.8.96, full drift fra 1999. Foreløpig kostnadsberegning: kr 900 000 i 1996, gradvis opptrappet til kr 6 905 000 i 1999.
VNJS sikter seg inn på to og en halv fast stilling, og foreslår følgende finansiering:
Bevilgninger fra Kulturrådet, fylke og kommune de tre første årene. Deretter overtar Kulturdepartementet 60 prosent av utgiftene via statsbudsjettet; Bergen kommune og fylkene i regionen (Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland) de resterende 40 prosent når senteret etter planen oppnår status som knutepunktinstitusjon i 1999.
Det hører med at kalkylen også har en inntektsside, stigende fra kr 0 i 1996 til 1 175 000 i 1999.
· · Ideen om regionale jazzsentre i Bergen, Bodø, Trondheim og Oslo har vært prioritert i Norsk Jazzforbund siden 1993, men allerede i 1992 var det driftige miljøet rundt Bergen Jazzforum i ferd med å forberede Vestnorsk jazzsenter. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune bevilget penger til et forprosjekt og har hatt sine representanter i utvalget som nå har lagt fram planen. Både kommune og fylke har tatt VNJS inn i sine kulturplaner, og avventer nå sammen med Bergen Jazzforum Kulturdepartementets store jazz-utredning, døpt «Norsk Jazzforum».
· · Utvalget foreslår å organisere VNJS som en stiftelse med styreleder oppnevnt av Kulturdepartementet, fire styremedlemmer oppnevnt av kommune og fylker, tre av jazzens organisasjoner. Konstellasjonen synes å speile stor tro på at «harmonimodellen» vil fungere når kunstneriske og økonomiske beslutninger skal fattes. Får man det til, og klarer man å innfri det lasset av ideelle målsetninger som er skissert i planen, står jazzlivet på Vestlandet foran et inspirerende kjempeløft, som vil gi ringvirkninger langt utover regionen og bidra til ytterligere å viske ut klasseskillet mellom jazz og såkalt seriøs musikk. Dette arbeidet er allerede godt i gang innen musikkutdanningen i Norge, og har båret store frukter. Regionale jazzsentre vil være viktige for å få fruktene videre ut til folket, kanskje under dette fruktige slagordet: «Jazz er sunt, året rundt»?
Dagens kronikk: «Den norske byens svanesang», av Jan Carlsen.
