Parlamentsvalg i Russland - noen tenker kanskje på stortingsvalg i Norge. Er det egentlig noen forskjell?

Russlands parlament

- Hvorfor vil det aldri bli flerpartisystem i Russland? spurte man den gangen landet het Sovjetunionen og man ennå fortalte hverandre vitser. - Fordi folket ikke vil makte byrden av flere enn ett parti.
Nå har russerne fått 42 partier å fø på. Og ikke bare det, om en uke skal de gå til sitt andre parlamentsvalg siden Sovjetunionens sammenbrudd. Etter planen skal presidentvalg holdes om et halvt år. Det er rent så man tenker at den russiske politikken er blitt noe nær «normal». Rent formelt, eller «i prinsippet», som det heter på russisk, er tilstanden normal - i alle fall nesten.
· · Det forestående valget avholdes slik det ble lovet for to år siden, da parlamentet ble grunnlagt. Nå skal dets sammensetning velges for fire år framover. Det er delt i to kammer, Statsdumaen og Føderasjonsrådet, og den eneste haken er at ingen vet hvordan Føderasjonsrådet skal settes sammen, om det skal skje gjennom direkte eller indirekte valg, eller om regionene skal utpeke kandidater. Diskusjonen pågår i disse dager. Sikkert er bare at valget nå er til Statsdumaens 450 plasser. Halvparten av kandidatene velges etter partilister, halvparten ved flertallsvalg i enmannskretser. Alt i alt er det 42 partier, eller grupperinger, og omkring 18 ganger så mange kandidater som plasser.
· · Sperregrensen er på fem prosent, og man antar at bare en håndfull partier vil komme over denne. En rekke stemmer vil derfor bli bortkastet, og det er tvilsomt om den nye Dumaen vil utgjøre noe representativt utvalg av de stemmeberettigede, som det for øvrig er godt over 100 millioner av. Men det er ikke så farlig, for ifølge grunnloven har Dumaen fint lite makt. Regjeringen utgår ikke fra Dumaen, den utpekes av presidenten, som også kan underkjenne Dumaens bestemmelser og lovforslag. Hvis Dumaen stiller mistillitsforslag mot regjeringen og vedtaket gjentas etter tre måneder, har presidenten valget mellom å utnevne en ny regjering eller oppløse Dumaen og skrive ut nyvalg. Fordi det er forbundet svært gunstige privilegier med å sitte i Dumaen - og fordi medlemmene har absolutt immunitet og ikke kan straffeforfølges uansett hva de måtte foreta seg også utenfor politikken - er de færreste lystne på å ta en slik sjanse.
· · Men som Sven Gunnar Simonsen påpeker i en interessant artikkel i siste nummer av Internasjonal politikk, har Dumaen en viss påvirkningskraft. Den utarbeider lover, og den er et samlingssted for noen av landets mest markante politiske skikkelser. Det gjør at media går hit for å hente kommentarer til presidentens politikk, og flere av de aktuelle kandidatene ved et eventuelt presidentvalg sitter her.
· · Tidligere i år forsøkte Boris Jeltsin å omdanne den russiske partifloraen til et topartisystem. Det ene skulle ledes av formannen i Dumaen, Ivan Rybkin, det andre av statsminister Tsjernomyrdin. Ivan Rybkins valgblokk, som det ene og mest «radikale» partiet heter, har fått oppslutning fra omkring 50 småpartier, men det er tvilsomt om det vil komme over sperregrensen. «Man kan ikke lage en tiger av 50 mus,» kommenterte Agrar-partiets leder.
· · Tsjernomyrdins parti har navnet Vårt hjem er Russland, heller ikke det er blitt den suksessen presidenten håpet, og har i første omgang avfødt en serie vitser og kommentarer, som «Lada er vår bil». Det hadde vært en fordel for presidenten å få konsentrert politikken i to partier. Da ville han kunne framstå som forsoner mellom dem. Men også Russland ville være tjent med å få orden i partisystemet sitt, når landet en gang har valg etter partilister. Bare kommunistpartiet og Sjirinovskijs parti har noen landsomfattende organisasjon, og bare kommunistpartiet likner det vi forstår med et politisk parti. De andre er grupperinger omkring framtredende lederskikkelser.
· · Flere av disse ser det kommende valget som en generalprøve til et eventuelt presidentvalg. Det er i presidentembetet makten ligger. Men tross alt må det ligge så pass kraft i parlamentet at det oppfattes som en trussel av andre grupperinger. Siden forrige valg er fire kandidater drept, to av dem i desember i år, og én bombe har eksplodert inne på et kontor i Dumaen. Derfor vil valget bli omfattet med de strengeste sikkerhetstiltak. Det koster fortsatt sitt å håndheve formelle spilleregler i Russland. Dets demokrati er knapt nok ved sin begynnelse.