TV-krig med lyddemper

I dag skal kulturkomiteen i Stortinget nå fram til enighet om regulering av TV-eteren, hvis ingen klarer å komplisere saken så mye at den må utsettes igjen.
· · Det er liten offentlig debatt om denne saken, men interessegruppene har drevet en voldsom aktivitet like til det siste. Ønsket om å skape levelige vilkår for lokal-TV har forårsaket en av de store kanalkriger i norsk mediehistorie. Løsningen kan ligge i et samarbeid med de kommersielle riksdekkende kanalene og med NRK. Det har skapt konflikt mellom de kommersielle operatørene og et avgjørende veiskille for norsk allmennkringkasting.
· · Får TV 2 den nye Norgeskanalen og lokal-TV-nettet i tillegg, kan selskapet kunne regne med 90 prosent av all TV-reklame og bli i stand til å utkonkurrere NRK. Det er altså ikke rart at kulturkomiteen har hatt stor tungtrafikk i lobbyen i det siste.
Det føles antakelig litt rart for Ap-politikerne å få åpen kritikk og hardt press fra egne rekker for sine standpunkter. A-pressens administrerende direktør Alf «Rupert» Hildrum troppet opp i forrige uke sammen med sin styreformann, LO-toppen Svein-Erik Oxholm. Det skjedde i samme stil som når mediemogul Murdoch opptrer i Downing Street eller på Capitol Hill.
· · Foreløpig er det kanskje ikke merkelig at norske journalister har lettere for å kritisere Murdoch enn Hildrum. Mens A-pressens journalister hittil har bifalt ledelsens finansielle eventyr, har debatten om den pågående kanalkrigen vært påfallende liten i norske medier. Kan det komme av at så mange av dem, og særlig de mest innflytelsesrike, er direkte involvert i saken?
Bare Schibsteds største avis har kommentert den på lederplass. VG tar sjansen på å gi TV 2 - der Schibsted er storeier - avisens støtte. Schibsteds Aftenposten, derimot, har holdt seg unna lederkommentar. Begge avisene har drevet saklig og nøytral nyhetsreportasje på saken.
· · Arbeiderbladet, som nå er finansielt frigjort fra partiet, men ikke fra LO, går forståelig nok også stille i dørene. Sjefredaktør Steinar Hansson er tydeligvis pinlig klar over situasjonen. Han kommenterer generelt hvilket dilemma eierskapet kan bringe redaktørene opp i. Han sier at redaksjonene ikke møter motstand hos eierne for sine meninger. Unntaket er selvfølgelig om man blir for nærgående på eierens egen forretningsvirksomhet.
Med det sikter han til den gjengse forståelse blant pressefolk at det må være legitimt også å granske egne eiere. Men dette medfører også at man selvfølgelig må kunne rose egne eiere og støtte deres handlinger på lederplass. Det man risikerer er at folk flest vil rose redaktører som kritiserer sine eiere og kritisere redaktører som roser sine eiere.
· · Om Hildrum er en Murdoch, så er han ennå ingen Berlusconi. TV 2 er stadig fritt for propaganda for egen sak. Hvis Stortinget nå går TV 2 imot og TV 2 opprettholder truselen om sak og erstatningskrav på én milliard kroner, vil nok den saken også bli dekket nøytralt, selv om prosedyren da kanskje vil komme til å gå direkte på TV 2s programkvaliteter. For hvis påstanden fra TV 2 blir at Stortinget har brutt konsesjonsvilkårene, kan jo Stortinget prosedere på at TV 2 brøt betingelsene først, ved ikke å opptre mer bevisst som allmennkringkaster, slik forutsetningene var.