Kamp om historien

Ingen bør være i tvil om at Thorbjørn Berntsen har analysert situasjonen meget inngående før han i Dagbladet i går kritiserte partileder Thorbjørn Jagland for hans grundige såpevask av Håkon Lie.
Den tidligere fagforeningskjempen klarte til slutt verken på egne eller andres vegne å holde kjeft. Akkurat det er det sjelden Berntsen gjør, men denne gangen tar han en politisk munnfull der hvor resten av det overvåkte sosialdemokrati har holdt kjeft. Han vet han snakker på vegne av mange. Alene måtte han likevel stikke hull på byllen som bare har vokst og vokst siden Jagland på Haakon Lies 90-årsdag i september ga Lie en oppreisning ingen trodde var mulig.
Selv ikke Haakon Lie kan ha trodd det.
· · I gårsdagens intervju med Berntsen sier miljøstatsråden at «han ikke helt kan gå god for» Jaglands reinvasking av Haakon Lie. Han sier at han «er noe overrasket». Deretter blir han mer direkte. Han forteller hvordan han selv, som klubbformann på Aker og som sekretær i Jern og Metall, ble overvåket etter initiativ av Haakon Lie. - Det er jo dette som gnager, sier Berntsen, før han på Berntsens vis forlanger opprydning, ikke reinvasking som hans partifelle Jagland har valgt som kampsak.
· · Thorbjørn Berntsen er lavmælt i sitt angrep på sin navnebror. Han veier ordene på gullvekt, uten å bli utydelig. I utgangspunktet deler Berntsen og Jagland et politisk diskusjonsfellesskap som nå settes på alvorlig prøve. I likhet med svært mange av den eldre garde i Arbeiderpartiet forstår neppe Thorbjørn Berntsen hvor Jagland vil og skal. Gjennom Jaglands mange taler og nå sist hans brev-bok har flere av Ap's Jagland-tvilere stått på sidelinja med en slags skeptisk beundring for partilederens fabulerende nedslagsfelt. Rundvasken i arbeiderbevegelsens overvåkingssystem forstår de lite av, om noe i det hele tatt. Derfor er Thorbjørn Berntsens uttalelser, avkledd de små ordene som skal ta brodden av kritikken, et formidabelt oppgjør med partilederen.
· · - Jeg snakker for mange av dem som i dag ikke kan snakke for seg, sier Thorbjørn Berntsen. De kan det ikke fordi de for lengst er gravlagt. De ble stedt til hvile med tro på at historien skulle gi dem rett i deres politiske kamp, at deres demokratiske sinnelag var til stede i en helt annen grad enn det Haakon Lie hevdet.
· · Haakon Lie har overlevd de fleste og får nå en meddommer i den regjerende generasjonen av Ap-ledere, en meddommer som tilsynelatende kan holde svartelistene i live i mange, mange år. Når Thorbjørn Jagland i samme bok som han frikjenner Haakon Lie beskylder norsk presse for noe i nærheten av politisk personforfølgelse, blir det ikke lett å avsløre partilederens innerste tanker og strategi.
· · Det er mer som skurrer. Mange i Arbeiderpartiets stortingsgruppe opplever Jagland som en konstruktiv partileder. Han åpner for debatt og inngir trygghet, en helt fundamental egenskap for en leder både i politikk og næringsliv og for den saks skyld journalistikk.
Forsvaret for Haakon Lie og dermed angrepet på Thorbjørn Berntsens fortid står i skrikende kontrast til disse egenskapene.
· · Ytterligere underlig blir det med tanke på Jaglands egen politiske fortid, som forsvars- og sikkerhetspolitisk opposisjonell, og dermed en av mange som passet inn i Lies fiendebilde. Jeg har, ikke minst i Nord-Norge, møtt en del av disse menneskene hvis hverdag ble ødelagt av sosialdemokratisk mistenkeliggjøring selv om de i sin sjel var sosialdemokrater gode som noen. I samme landsdel har jeg også møtt ekte kommunister som, fordi deres politiske tro var farget annerledes enn Haakon Lies, mistet både jobb og eiendom. Paradoksalt i denne sammenheng er at en av de mange som beskriver deres skjebne er en tidligere partisekretær i Jaglands eget parti, en av de tidligere sosialdemokratiske overvåkerne.
· · I politikken er kampen om historien ofte like viktig som kampen om dagens saker. Thorbjørn Jagland mener selvfølgelig at han skriver den sosialdemokratiske historie. Han står i åpenbar fare for å begå historieforfalskning.