Fred Slotts plassen!

- Vårt primære ønske var å få beholde grusen på Slottsplassen.
Dette uttalte konstituert riksantikvar Nils Marstein i fjernsynsdebatten forleden kveld om eventuell steinsetting av Slottsplassen.
Marstein hadde altså helst sett at Slottsplassen forble slik den har vært siden 1849, men ga likevel etter for tidligere OL-president Gerhard Heiberg og hans kolleger i den selvoppnevnte stiftelsen «Folkegave til Det Kgl. Slott». Stiftelsen som på vegne av et uvitende folk (!) ønsker å brulegge Slottsplassen.
· · Tillatelsen ble gitt av Nils Marstein i et møte for lukkede dører hos Riksantikvaren. Dette til tross for at Byantikvaren allerede i juli advarte stiftelsen mot å foreslå stein på plassen og karakteriserte det som «et feilgrep i forhold til den tradisjon, den kunstneriske og funksjonelle intensjon, og til den karakter som knytter seg til plassen og dens innfatning». Stiftelsen hadde også på et tidligere tidspunkt vært i møte hos riksantikvar Øivind Lunde, som nå er tatt ut i to års permisjon, mens Nils Marstein er konstituert i hans stilling. Øivind Lunde ønsker i dag ikke å kommentere hva som skjedde på det møtet, men skal, etter hva det erfares fra annet hold, ha vært imot steinsetting. Han skal ha gitt uttrykk for at grusbelegg er det mest naturlige innen det parkanlegget som Slottet og Slottsplassen utgjør, og at det er fullt mulig å finne et funksjonelt grusbelegg.
· · Det er heller ingen hemmelighet at det er delte meninger blant fagfolkene hos Riksantikvaren og at få deler sjefens mening om stein på Slottsplassen.
Dermed ville man tro at konstituert riksantikvar befinner seg i en noe pinlig situasjon. Hvordan kan han komme seg ut av den? Lukte på stemningen blant lek og lærd i befolkningen og ta et kraftfullt initiativ for å få fredet både Slottet og Slottsplassen. Det er ingen skam å snu når stormen raser, og gjennom et fredningsforslag vil han få anledning til å samle de antikvariske myndigheter. Og, ikke mindre viktig; få gjort Slottsplassens framtid til gjenstand for en seriøs, faglig behandling. Til nå er steinsetting blitt akseptert gjennom et synspunkt fra Riksantikvaren. Fredningsforslag ville også redde stiftelsen ut av en etter hvert like pinlig situasjon. Stiftelsen har handlet over det norske folks hoder. Hvem er interessert i å gi steiner til staten? For Slottet er statens eiendom og ansvar.
· · Fjernsynsdebatten om steinsetting av Slottsplassen levnet liten tvil om at stiftelsens initiativ burde bli kjent dødt og maktesløst. Men det spørs om det nå går på prestisjen løs hos medlemmene i komiteen. Gerhard Heiberg, blant andre, er blitt vant til å få det som han vil. Et fredningsforslag ville redde også stiftelsen ut av en pinaktig situasjon.
Hvis ikke dronningen og kongen selv gjør det. Den voksende opinionen hos det norske folk vil etter hvert gjøre det umulig for dem å akseptere en gave fra et motvillig folk.
Oslo Byes Vel har i samråd med Rikshospitalet og Kronprinsesse Märthas Institutt foreslått midler til et forskningsbygg og -fond. Den første dronningen som var knyttet til noe liknende i Norge, var dronning Sophie gjennom Sophies Minde, gitt i gave av dronningen og kong Oscar II. Kronprinsesse Märthas Institutt har fulgt tradisjonen. Man skulle tro at et forskningsfond knyttet til dronning Sonjas navn ville gi færre stein til byrden.