Valgkamp mot kultur

Når han hører ordet kultur, løsner han sikringen på sin verbale kulesprøyte: J£rg Haider - denne østerrikske super-Hagen som kan få rundt 25 prosent av stemmene i dag - har ikke bare ført valgkamp mot innvandrere og den slags, men også mot teatersjef Claus Peymann ved Burgtheater og andre suspekte intellektuelle.
· · For nå gjelder det å redde de tradisjonelle folkelige og nasjonale verdier i kampen mot den sykelige dekadanse innen litteratur, bildende kunst og teater - for ikke å si «entartete Kunst», slik andre har sagt før. Et mer virkningsfullt fiendebilde enn den omstridte, lett arrogante og ikke påfallende smidige Peymann kan ingen populistisk demagog ønske seg - og kampanjen slår an:
Teatersjefen må ringe til politiet to-tre ganger i uka, forteller han selv, for det er aldri godt å vite om anonyme trusselbrev inneholder brevbomber. Hans største forbrytelse hittil er at han satte opp «Heldenplatz» av Thomas Bernhard, en samfunnskritisk dramatiker i konflikt med sin nasjon.
· · - Den venstrevridde kulturmafiaens perversiteter forgifter oss som en immunsvikt i vår innerste marg, forklarer Haider-aktivist Walter Marinovic - pensjonert lærer, initiativtaker til kampanjen for å berge teatret fra sjefen og fremste FPÖ-forkjemper for folkets sunne kunstoppfatning. Immunsvikt?
Hvis uttrykket skulle få enkelte til å trekke en rask parallell med AIDS, er det selvfølgelig ikke helt utilsiktet. Under enhver omstendighet står aktuell scenekunst åpenbart mer sentralt i Østerrike enn her i landet - for hvem ville vel hisse opp et bredt publikum mot Nationaltheatret eller Oslo Nye for å sikre seg avgjørende stemmer ved neste valg? Burgtheater har vært en ledende tyskspråklig institusjon etter at keiserinne Maria Theresia grunnla det for 254 år siden.
· · Og særlig etter at keiser Joseph 2 proklamerte det som Teutsches Nationaltheater for 219 år siden - med T i henhold til gjeldende rettskrivning. Det finnes ikke noe teater som har betydd så mye for klassisk tysk dramatikk, for det dannede tyske talespråk og for den deklamatoriske form som har preget også vårt eget Nationaltheater - og så lar Peymann denne Bernhard provosere sine landsmenn fra scenen:
«Det finnes flere nazister i Wien enn i 1938 ... Nå kommer de alle sammen ut av sine hull som har vært tilstoppet i over førti år.»
· · Selv mener Peymann at man på sett og vis kan sammenlikne Haider med Adolf Hitler, siden begge er samme slags småborgere med samme slags fordommer:
- De er bare farlige når de får makten, men det er en makt jeg frykter, sier han - og på den annen side: - Haider er en smart populist som vet hvordan han kan innynde seg hos enkle mennesker med alle deres engstelser.
· · - Men jeg vedder den andre hånden min på at han likevel ikke vinner valget, tilføyer Helmut Zink, Wiens sosialdemokratiske eksborgermester, som mistet den ene hånden da han åpnet en høyreekstrem brevbombe. Hvem løsnet egentlig sikringen på sin revolver når han hørte ordet kultur?
Nazi-martyr Albert Leo Schlageter i nazi-dramaet «Schlageter» av nazi-dramatiker Hanns Johst - med tilegnelse til Adolf Hitler, i kjærlig høyaktelse og uforanderlig troskap. Dette stykket blir ikke oppført på Burgtheater - så lenge det ikke lykkes en Haider å intrigere ut en Peymann.