SIDE 2: PETER NORMANN WAAGE
Men med folkevalgt president og regelmessige valg til lovgivende forsamling, har da ikke Russland allerede et demokrati? Nei, svarte førstesekretæren i USAs Moskva-ambassade gjennom en helsides artikkel i Nezavisimaja Gazeta.
· · Makten i Russland forvaltes av klaner, hevder diplomaten. De tre viktigste er «Olje- og gassklanen», med statsminister Viktor Tsjernomyrdin i spissen, «Moskvaklanen», ledet av Moskvas borgermester Jurij Lusjkov, og «Korsjakovklanen», som grupperer seg rundt sjefen for Jeltsins livgarde, Aleksandr Korsjakov. Til den hører også lederen for sikkerhetspolitiet FSB, Mikhail Barsukov. Denne gruppen kalles også «krigspartiet». Den har basis i det militær-industrielle komplekset og antas å ha stått bak krigen i Tsjetsjenia.
· · Det russiske utenriksdepartementet protesterte til USAs ambassadør, som svarte at artikkelen var skrevet av førstesekretæren som privatperson. Dessuten inneholdt artikkelen lite nytt for avislesende russere. Både for dem og for de politiske partiene som står utenfor maktens nåværende sirkler, dreier dagens valg seg om å markere støtte eller avstand til den bestående makten. Og dens samlende skikkelse er presidenten.
· · Da Boris Jeltsin begynte å forberede dagens valg, innførte han to partier og håpet at de ville trekke til seg brorparten av velgerne. Det ene er «Russland vårt hjem», ledet av Tsjernomyrdin, det andre er «Ivan Rybkins valgblokk», ledet av Dumaens formann. Som den lojale tjener presidentens livvakt er, uttalte Korsjakov i et intervju torsdag at han ville stemme på Tsjernomyrdin, mens hans kone ville stemme på Ivan Rybkin. Om det blir stort flere Jeltsin-lojale ektepar i landet, er tvilsomt. Men selv de som stemmer mot president og nåværende regjering, kan komme til å støtte opp under deler av maktens politikk.
· · I en fjernsynstale fra sykehuset fredag, advarte Jeltsin mot de krefter som vil «skru klokka tilbake». Han sa det ikke, men alle vet at han mente kommunistene, som under sin nye leder Gennadij Sjuganov kan komme til bli valgets store vinner. Han omtaler Jeltsin som forræder, som har solgt Russland til Vesten og tvunget folket inn i fattigdom og fangenskap. I et land der nær sagt alle sikkerhetsnett er røket, der noen få prosent er styrtrike og de aller fleste lutfattige, der man i generasjoner har levd med overbevisningen om at man bodde i verdens mest utviklede stat, men nå befinner seg i et u-land, er det ikke rart budskapet når fram.
· · Likevel vil det være forhastet å sette likhetstegn mellom det tidligere og det nåværende kommunistpartiet, som stiler mer i retning av sosialdemokrati - med unntak av ett: Det vil gjenopprette Sovjetunionen. Det er ingen spøk, ikke minst fordi dette ønsket også finnes innen det militær-industrielle komplekset. Da kan det være en trøst at Dumaen ikke har innvirkning på utenrikspolitiske og militære spørsmål. I en realpolitisk verden vil imidlertid drømmen om Sovjetunionen forbli en drøm, hvis den demokratiske prosessen får gå sin gang. Denne drømmen deles neppe av mange russere. De er interessert i bedrede levekår, ikke å gjenopprette imperiet.
· · Paradoksalt nok vil en seier for kommunistene etterfulgt av et sivilisert forhold mellom president og parlament, bli en bekreftelse på at Russland har bestått den demokratiske øvelsen Duma-valget representerer. Da vil nemlig både statsmakt og befolkning se at opposisjonen kan komme til orde. I neste runde er det ingen øvelse, det er presidentvalg. Da vil det vise seg om Russland er klar for et maktskifte. Og når det blir alvor, er det ikke på noen måte sikkert at russerne gir sin stemme til et parti med en så sterk smak av fortid.
