MARKUSSON
Fjernsynet - og det vil for Norges vedkommende i dette tilfellet si NRK - har store problemer med å finne gode former for kunst- og kulturprogrammer. Det ligger i det spesielle billedmediets natur at det er vanskelig å bruke det til å formidle kultur på en måte som tilfredsstiller seere som er vant til tekst og tale, mye tekst og mye tale, og samtidig nå seere som er fremmede for dette stoffet.
Det var derfor en treffende tittel Kringkastingsrådet hadde satt på sin diskusjon i går: «NRKs kulturprogram - forbilde eller nasjonal hodepine?» Etter debatten kan man trygt slå fast at kulturformidlingen fortsatt er fjernsynets hodepine, men neppe radioens. Det kom blant annet til å dreie seg om rating-uvesenet kontra de lange samtaler.
· · Til å inspirere debatten hadde man invitert tre innledere. Kåsør Ivar Eskeland var nostalgisk og ba NRK slutte med popularitetsmålinger, slutte med å pakke all kultur inn i en radiokanal, og for øvrig sende kulturprogrammer med kvalitet i alle kanaler. Forfatter Mette Newth kritiserte Bragepris-showene og mente at TV må være eksperimenterende og nyskapende, og at den rolige samtalen er tilbake, i alle fall i utenlandsk TV. Journalist Fredrik Skavlan etterlyste en kontinuerlig dekning av kultur- og underholdningslivet parallelt med fordypningsprogrammer.
· · Dette var selvsagt bare en flik av innledningene, og den videre debatten førte til følgende konklusjon fra lederen Ellen Mo: Ja takk, begge deler, nyhetsdekning og fordypning, lange samtaler og eksperimenterende programmer og «smale programmer for brede mennesker». Kristin Clemet sa det slik: NRK skal ikke bare drive meningsformidling, men også meningsdannelse. Hun mente for øvrig at NRK hadde klart å være både markedsorientert og produktorientert. Også hun savnet både kulturnyhetene og de lange samtaleprogrammene.
· · Til Eskeland og enkelte rådsmedlemmer sukket kringkastingssjef Einar Førde at han har huset fullt av nostalgi og folk som drømmer seg tilbake til den gang man kunne lage lange programmer i håp om at noen av vanvare ville høre på dem. Han sa det er viktig å få ut denne sorgen over det tapte, men man kan ikke forakte en majoritet fordi den er en majoritet, like lite som man kan forakte en minoritet fordi den er det.
Tidligere i høst hadde vi en debatt omkring kulturprogrammet «Frifant». Fjernsynsdirektør Kent Nilssen minnet om at NRK TV har hatt mange flere kulturinnslag enn det. Han hadde tall som viste at kulturdekningen har økt til over det dobbelte antall programmer på få år. Ellers minnet han om at fjernsynet er spesielt egnet til å formidle visse kulturformer.
· · Dermed er vi tilbake til fjernsynets dilemma som medium når det skal formidle innholdet i andre medier med helt andre uttrykksformer. Dans, teater, bilder er greit, musikk til en viss grad, men ord uten handling er vanskelig å håndtere med et kamera når man både vil ha høye seertall og formidle noe verdifullt.
Mens NRK TV arbeider videre med det, kan det være en god idé å gjøre som kollega Skavlan foreslo og som man gjør i avisene: La oss få et nyhetsprogram for de brede og et fordypningsprogram for de smale, og kanskje de brede etter hvert kan bli smale?
