I prinsippet bør etermedier være like fri for offentlig programredigering som de trykte mediene, men politikerne har en uimotståelig trang til å blande seg opp i det som går på lufta.
Derfor har de skaffet seg en rett til innblanding begrunnet med at siden plassen i eteren er begrenset, må staten kunne regulere bruken. Så gir staten konsesjoner og knytter visse betingelser, også om programpolitikken, til dem. Når det gjelder den lisensfinansierte kringkastingen, er betingelsene åpenbart legitime.
· · Derfor har vi fått Kringkastingsrådet for NRK og programrådene for TV 2 og P4, mens altså kabel-og satellittkanalene går fri - sammen med avisene. Disse rådene har ingen direkte innflytelse på programvirksomheten - deres virksomhet er bare etterprøvende. De fungerer som en myk buffer mellom styringsglade politikere og etermediene, og gjør forbindelsen mellom den som gir konsesjonen, og den som har den, mindre synlig og mer behagelig.
· · Den som vil ha konsesjon, må rette seg etter de betingelsene som følger med, vi har ikke bare ytringsfrihet, men også avtalefrihet her i landet. Inngår du en avtale, må du oppfylle betingelsene. Kulturdepartementet er i sin fulle rett når det i stortingsmeldingen om kringkasting og dagspresse som kom like før jul, kritiserer TV 2 og P4 for mangelfull oppfølging av konsesjonsbetingelsene.
De forretningsmessige, organisatoriske og tekniske forholdene er i orden, men når det gjelder kravene til allmennkringkasterprofil på programmene, er kritikken tydelig. Departementet innskjerper disse kravene og gir begge selskaper påpakning. De får også kritikk for mangelfull statistikk i sine årsmeldinger til departementet.
· · TV 2 blir bedt om å legge fram en mer detaljert oversikt over programvirksomheten, for at man skal kunne danne seg et inntrykk av om allmennkringkasterkravene blir oppfylt. P4 legger ikke fram noen statistikk i det hele tatt, og benytter i stedet anledningen til å kritisere selve konsesjonsbetingelsene. Departementet minner om at disse ikke er gjenstand for diskusjon.
Programrådet for TV 2 får også indirekte mild kritikk. Det hadde bare to møter i 1994 og uttalte seg ikke i det hele tatt om programprofilen og om den var i samsvar med allmennkringkasterkravene. Programrådet for P4 har man ikke hørt noe om, men det ble først oppnevnt for vel et år siden.
· · Alt i alt har høstens politiske aktivitet på etermedie-området vist at politikere fra alle partier, byråkrater og opinionen begynner å bli kraftig irritert - særlig over TV 2. Hva Programrådet for P4 får til etter hvert, får vi se, men det er tydelig at rådet for TV 2 ikke lever helt opp til forventningene hos dem som har oppnevnt det. Kringkastingsrådet for NRK, derimot, har lært seg å manøvrere godt i ytringsfrihetsfarvannet mellom stat og mediebedrift.
· · Så får vi se om det blir klarere linjer og tydeligere tale eller bare mer hengemyr når departementet utpå nyåret oppnevner det allmennkringkastingsrådet Stortinget har bedt om. Det skal overvåke de tre eksisterende rådene, og sørge for skikkelig rapportering om virksomheten hos konsesjonshaverne og som navnet sier, særlig interessere seg for om kravet til allmennkringkasterprofil blir oppfylt.
Dagens kronikk: «Med PC inn i tusenårsriket»
Av Sigmund Hov Moen
