Gambling om Golan

Av JAN-ERIK SMILDEN

I ettermiddag skal israelske og syriske fredsforhandlere etter planen møtes på et konferansesenter i den amerikanske delstaten Maryland. I tre dager og to netter skal de sammen med amerikanske meklere stenge seg inne, slik Bosnia-forhandlerne gjorde det i Dayton i Ohio for noen uker siden.
Målsettingen er klar. Begge parter ønsker en fredsavtale, men på sine egne premisser. Men hvorfor er det større grunn til optimisme nå enn tidligere?
· · Israels nye statsminister, Shimon Peres, har en annen strategi enn sin myrdede forgjenger, Yitzhak Rabin. Den gamle generalen var først og fremst opptatt av sikkerhetsaspektene ved å gi de okkuperte Golanhøydene tilbake til Israel. Rabin og Syrias president, Hafez Assad, befant seg også i en klassisk Catch 22-situasjon: Rabin ville ha syrisk anerkjennelse av Israel før han ga tilbake landområder, Assad ville ha landområdene først.
· · Peres' tilsynelatende genistrek er at han har skåret igjennom og foreslått et helt nytt konsept. Vel vitende om at forhandlinger mellom den syriske og israelske forsvarssjefen brøt sammen i sommer, har han lagt sikkerhetsaspektet til side. Samtidig som han har antydet at Israel kan være villig til å gi fra seg hele Golan, har han foreslått en tipunkts prinsipperklæring for videre fredsforhandlinger. Assad har sagt ja til ni av punktene. Det eneste han foreløpig ikke går med på, er et toppmøte mellom ham selv og Peres.
· · Det betyr at fredsforhandlerne skal sette seg ned og diskutere en rekke forhold ved en fredsavtale. Israelerne vil først og fremst fremme forslag om økonomisk samarbeid, blant annet ved å opprette frihandelssoner på Golan etter at Syria får området tilbake. Det vil også gi store sikkerhetspolitiske fordeler for Israel, påpeker observatører.
· · Den politiske tonen har vært meget avslappet både i Syria og Israel etter at USAs meklende utenriksminister Warren Christopher kunne annonsere at fredsforhandlingene mellom de to tidligere dødsfiendene skulle gjenopptas. Israels utenriksminister, Ehud Barak, har omtalt Assad som «fleksibel og kreativ», mens den syriske regjeringsavisa Al-Thawra roser Peres for «å snakke et nytt språk». Men om flere av de politiske minefeltene mellom de to landene er fjernet, er det nok av snubletråder igjen. Her kan bare nevnes det betente spørsmålet om vannrettigheter.
· · Shimon Peres er 73 år gammel, Hafez Assad er «bare» 65, men sykelig. Warren Christopher er 70 år, og på vei ut av amerikansk politikk. De tre hovedaktørene har i utgangspunktet hastverk. Hasfez Assad er den som nok føler han har best tid, men vet at hans undertrykte folk krever økonomisk framgang. Det kan bare en fredsavtale gi.
· · Etter at første forhandlingsrunde er avsluttet i Maryland, skal partene hjem en uke, før de begynner en ny økt med hemmelige møter. Går disse bra, skal Warren Christopher på en ny rundreise til Damaskus og Jerusalem. Optimistene håper at Assad og Peres kan bli enige om en fredsavtale i løpet av tre til fire måneder.
· · Så langt synes alt bra, men her kommer Peres' politiske gambling inn. I øyeblikket er det ikke noe flertall i den israelske befolkningen for å gi Golanhøydene, der det bor over 15 000 jødiske nybyggere, tilbake til Syria. Nasjonalforsamlingen Knesset er også delt på midten i dette så kontroversielle spørsmålet. For å skaffe seg ryggdekning vil Peres opprettholde løftet fra Yitzhak Rabin om å legge Golan-saken ut til en folkeavstemning, den dagen det foreligger et fredsutkast.
· · Sier folket nei, lider ikke bare Peres et personlig nederlag. Det kan også føre til at Arbeiderpartiet taper valget neste høst. Kommer den konservative Likud-alliansen tilbake til makten, kan fredsforhandlingene med Syria - og dermed også hele fredsprosessen i Midtøsten - gå i revers.
· · Men får Peres det som han vil både med syrerne og sitt eget folk, er det grunn til å se lyst på situasjonen. Det vil ikke bare løse Golan-spørsmålet, men også skape fred mellom Syrias lydrike, Libanon, og Israel. Den dagen israelerne trekker seg ned fra Golanhøydene vil også okkupasjonen av Sør-Libanon være over. Og da kan norske FN-soldater i området reise hjem.