Vestens nye fiendebilde er 69 år, maskiningeniør og virker ved første blikk som en velfødd, vennligsinnet restauratør.

Vestens nye fiende

Han vil melde Tyrkia ut at det kristne Europa og arbeide for et stormuslimsk rike som strekker seg fra Kasakhstan til Marokko. I Europa er tyrkerne slaver, i den muslimske verden kan de bli de første blant likemenn, hevder lederen for det islamske Velferdspartiet, Necmettin Erbakan.
· · Hans navn vil bli minst like kjent i vår del av verden som Tyrkias knallharde kvinnelige statsminister Tancu Cillers. Det er han og den politikk han representerer som vil bli brakt til torgs når det blir snakk om islamsk fundamentalisme og trusselen mot vår vestlige velferd.
· · I Tyrkia har han ingen problemer med sin kjendisstatus. Hans parti har sittet med makten i Ankara og Istanbul siden tidlig i fjor. I løpet av rekordtid har partiet bygd opp helse- og velferdssentraler i de fattigste bydelene. Disse er lagt i tilknytning til eller i moskeene, og er blitt tilværelsens sentrum for titusener av mennesker som enten har flyktet, eller som er blitt fordrevet fra landsbygda. Slik er Velferdspartiet også blitt redningen for mange kurdere, som er drevet fra sine landsbyer etter myndighetenes knallharde forfølgelser.
· · Disse lokale myndigheter, utgått fra Velferdspartiet, har også stengt alle sentre for mishandlede kvinner. Det har imidlertid spilt liten rolle for valgresultatet. Da den endelige opptelling var avsluttet, hadde Erbakans Velferdsparti fått 21,3 prosent av de avgitte stemmer og blitt største parti i nasjonalforsamlingen. Slikt har ikke skjedd i Tyrkias 72-årige historie som sekulær - eller verdslig - stat.
· · Gir da valgresultatet en pekepinn om at Tyrkia er i ferd med å bli en fundamentalistisk, islamsk stat? Svaret avhenger selvsagt mye av hvordan partiet, og ikke minst partiets velgere, blir behandlet i tida som kommer. For å lære hvordan man ikke skal oppføre seg, kan man studere utviklingen i Algerie og Egypt. Der skjer undertrykkelsen av islamistene på en slik måte at det bidrar til en rekruttering og oppslutning disse aldri ville fått ellers.
· · Fra Brussel og Washington er allerede kommet de første bekymrede signaler om at NATOs sørflanke kan være truet etter Velferdspartiets valgseier. I USAs verdensanskuelse er Tyrkia en nøkkelbrikke. Slik var det under den kalde krigen, da USA aldri unnlot å fortelle sine tyrkiske allierte hvor stor pris man satte på at landet opprettholdt sine mektige væpnede styrker. Etter den kalde krigen er Tyrkia både blitt bolverket i kampen mot muslimsk fundamentalisme og demningen mot galskap fra henholdsvis Iran og Irak.
· · Nettopp på grunn av de vitale interesser Tyrkia står som forsvarer av, har man sett gjennom fingrene med andre forhold som dermed er oppfattet som mindre viktige. Riktignok protesterte USA mot den tyrkiske invasjonen av Kypros, men protesten fikk aldri den styrke som kunne få tyrkerne til å besinne seg. Slik har myndighetene i Ankara også kunnet opprettholde og forsterke forfølgelsen av den kurdiske minoritet, uten at det har fått noen konsekvenser for den vestlige støtte til landet.
· · Nå vil trusselen fra Erbakans Velferdsparti sikkert bidra til at de vestlige allierte vil lukke øynene for enda sterkere overgrep mot minoriteter og andre som ifølge de tyrkiske militære truer landets interesser. Slik vil det også bli i vestlige samarbeidsfora, hvor det med sikkerhet vil bli advart mot å kritisere de tyrkiske myndighetene.
· · Går man inn på en slik unnfallenhetslinje, som betyr stilltiende aksept av brudd på fundamentale menneskerettigheter, vil man også bidra til at islamistene blir sikret en langt større oppslutning enn i dag. For nå er det fire av fem tyrkiske velgere som ikke støtter fundamentalistene.