«En myte er en måte å skape mening på i en meningsløs verden. Myter er mønstre i form av beretninger som gir vårt liv betydning...Mytene er som bjelkene i et hus: De er ikke synlige utenfra, men holder huset oppe slik at det der mulig for folk å bo der.»
· · Dette skriver psykologen Rollo May i boka «Myter og identitet». I disse dager unngår i hvert fall ikke barn å bli presentert for selve utgangspunktet i den kristne kulturen, historien om barnet som ble født i en stall og ble oppsøkt av engler, konger, hyrder og husdyr.
· · Selv har vi gjort det til en tradisjon å bruke desember til å lese Jostein Gaarders bok «Julemysteriet», til glede både for barn og voksne. Gaarders bok fletter sammen en hel rekke myter, blant annet myten om tiden. Og han er ikke den eneste som har satt seg fore å gjøre mytenes verden tilgjengelig for barn på en original måte.
· · Den fargerike boka «Myter og legender fra hele verden» er en utmerket introduksjon til materien, et hurtigløp gjennom skapelsesmyter, helte- og gudesagn, kortfattet, men fantasieggende. Norske barn har ellers alle tiders mulighet til å bli personlig introdusert både for den norrøne gudeverden, gjennom Tor Åge Bringsværds nylig avsluttede 12 binds serie, og det greske sagnuniverset, gjennom Halldis Moren Vesaas' nyutgitte «Gudefjellet». Begge disse verkene er også fortreffelig illustrert.
· · Jan Kjærstad har samarbeidet med billedkunstneren Judith Allen om boka «Hos Shererasad, fantasiens dronning», som på en inspirert måte gir seg inn i mytenes verden med tusen og en natt som utgangspunkt. Bjørn Sortland og Lars Elling introduserer i «Forteljinga om jakta på forteljinga» sine lesere for verdenslitteraturen, på samme måte som de i suksessboka «Raudt, blått og litt gult» presenterte kunsthistorien.
· · I høst er det også utgitt en bok om «Kong Arthur & legendene om Camelot», som lettfattelig og illustrert presenterer barna for de sentrale mytene om ridderne av det runde bord og jakten på den hellige gral. Boka er supplert av «Ridderliv», en pop-opp-bok med enkle, nyttige og anskuelige fakta om virkeligheten bak riddermytene.
· · En dikter som var våken for mytenes betydning for både barn og voksnes evne til å orientere seg i verden, var Jens Bjørneboe. Han hevdet at mytene «danner en lang, sammenhengdende, kronologisk velordnet verdenshistorie. Det er en samling bruddstykker, nøyaktig og omhyggelig tilpasset hverandre, og derpå strødd i raseri ut over verden, - som for at ingen skal få tak i alle delene av mosaikken på en gang, for at ingen skal sette dem sammen og tyde dem». På den annen side: «I diktningen finnes ingen annen mulighet enn gjendiktning av myter; de gamle motiver må gjenfinnes, avleses verden.»
