Dagbladet



Årets (u)ord: «multimedia»

JON-HJALMAR SMITH

- Jeg er ingen naturlig leder, jeg er for intellektuell, jeg er for abstrakt, jeg tenker for mye, opplyser Newt Gingrich - denne effektive Clinton-motstander og budsjettsabotør som har vridd USA enda et hakk mot høyre. Allerede som barn drømte han om å bli topp-politiker.
· · Eller eventuelt dyrevokter i en zoologisk hage. Som Speaker i Representantenes hus opplever han nå at begge drømmer er gått i oppfyllelse, konstaterer nyhetsmagasinet Time i premissene for sin kåring av Man of the Year - den som mer enn noen annen har satt sitt preg på året, positivt eller negativt. Gingrich er årets navn.
Og det er ikke noe å gjøre ved det. Her hjemme har medier flest gitt opp å kåre årets navn, for det blir jo bare Gro likevel - og hva er så årets ord?
· · «Multimedia,» hevder Gesellschaft für deutsche Sprache, det tyske språkrådet, som stadig driver med den slags kåringer på denne tida av året. Vårt eget Norsk språkråd konsentrerer seg heller om å lansere norske dataord som vi aldri kommer til å bruke fordi vi for lengst har vent oss til de engelske. Multimedia?
· · «(Av lat.), kombinert bruk av flere media samtidig, f.eks. fjernsyn, musikk, film, trykt materiale,» forklarer Aschehoug og Gyldendals Multimedialeksikon, mens det tyske språkrådets jury uttrykker seg noe mer entusiastisk: - Dette er selve stikkordet for vår ferd inn i den vidunderlige nye medieverdenen.
For dette ordet avspeiler alt det som har preget den offentlige språkbruken i året som gikk - langt mer enn euro på annen plass, denne håpløse valuta som antakelig kommer til å dele skjebne med det norske språkrådets dataord. På den annen side:
· · «Multimedia» - det er jo bare et trøstesløst anglo-latinsk fremmedord og attpåtil gal latin, påpeker Joachim Neander, klassisk dannet kulturkommentator i den konservative avisa Die Welt: Her blir «multi» i hannkjønn forent med «media» i intetkjønn til årets ord - og mindre fruktbar kan en språkpolitikk åpenbart knapt bli.
· · For dette ordet har fått innpass over hele verden via engelsk, der klassiske språk som kjent forandrer seg på de merkeligste måter. I de fleste språk er det dermed blitt et begrep som brukes til vage beskrivelser av en verden vi for det meste ikke begriper noe av, og for kritiker Neander er konklusjonen klar: Det tyske språkrådet har i virkeligheten prisbelønnet «ein Unwort»- og hva betyr nå det?
· · Uord - som en slags språklig parallell til uvesen og umenneske, om ikke u-hjelp. Her kan det snarere være en framtidsrettet oppgave for Norsk språkråd å utvide også vårt norske u-vokabular enn å konstruere ufikse og ubrukelige ord for den nye multimedieverdenen. Tidligere har Gesellschaft für deutsche Sprache sørget for å kåre årets uord - til dels med hensikt.
· · Så som slanking av bedrifter, som kamuflerende og bagatelliserende uttrykk for virkningsfulle tiltak til økning av ledigheten. For så vidt skal vi ikke se bort fra muligheten for at Time kan ha kåret årets unavn - og tar denne unaturlige leder sikte på å bli USA-president i år 2000?
· · Ikke nødvendigvis - for av og til har han mer lyst til å dra ut for å kikke etter dinosaurer eller besøke dyrehager, sier han selv. Godt nytt årtusen, med årets ord og uten årets navn!





© Dagbladet, 30. desember 1995
Ansvarlig redaktør: Harald Stanghelle