Ideologi ved årets start

1. nyttårsdag er en merkedag for ideologien i Norge. NRK og TV 2 lar landets mektigste politiker få boltre seg fritt som fortolker av situasjonen i landet. Det er nesten ufattelig at to av landets ledende medieinstitusjoner tviholder på en ordning som med rette reiser tvil om uavhengighet.
· · Dagsrevyens oppfølging av talen gjør ikke den siden av saken bedre; statsminister Gro Harlem Brundtland ble tatt imot av oppstasede og småtrippende menn, de bukket og smilte om kapp og løp som logrende hunder etter henne på vei til studio. Bildene tok ikke mange sekundene, men det som slo meg var det totalt manglende måtehold i høflighet.
· · En grunn til at statsministeren fortsatt får slippe til på denne måten er selvsagt forventningen om et innhold som ikke gjør det nødvendig med ekstrabemanning på sentralbordene om kvelden 1. nyttårsdag. Og ganske riktig, den eneste som reagerte var Senterpartiets Johan J. Jacobsen. Og den reaksjonen kunne vært laget på forhånd - uten kjennskap til Gros tale.
· · Den ukritiske formidlingen av talen og den matte, noe skuldertrekkende mottakelsen - hun sier jo bare noe vi alle er enige i - kommer blant annet av at vi ikke forholder oss til den som det den er: Ideologi. Her kan skytset rettes like mye mot oss journalister som mot politikerne. Ideologiløshet synes å være et ideal. Partileder Thorbjørn Jagland er tidstypisk når han kan skrive bok og formidle en mengde verdier, samtidig som han påstår seg å være uten noen bestemt ideologi.
· · Grunntonen i statsminister Gro Harlem Brundtlands tale var verdikonservativ. Hennes ord om å ta ansvar for ens neste, naboen og naboens barn og familien, er til forveksling likt det partiet Høyre og mange av kirkens ledere har forkynt gjennom årtier. Svært mange gir uttrykk for at de ikke ser forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet på det praktisk-politiske plan, og med sin tale utvisker statsministeren forskjellen også på det ideologiske. Spørsmålet er: Hvorfor skjer dette nå?
· · Jeg kunne tenke meg å komme med følgende forslag til stiloppgave ved vårens norskeksamen: Ser du noen sammenheng mellom den tiltakende privatisering av offentlig virksomhet, kommersialisering og markedstenkning på den ene siden og statsministerens understreking av den enkeltes ansvar for utviklingen på den andre siden?
· · Statsminister Brundtland talte seg rett inn i riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohns dilemma slik han uttrykte det i Klassekampen rett før jul: Hvorfor er det slik at kriminaliteten øker når folk flest får det bedre materielt? Rieber-Mohn rettet spørsmål og kritikk til politikere og kirkens ledere; han etterlyste en dypere etisk debatt.
· · I nyttårstalen fikk han et slags svar. Statsministeren forholdt seg imidlertid ikke til dilemmaet, naturlig nok, for det ville automatisk også medført en kritikk av den politikken som har bidratt til denne utviklingen, og som Arbeiderpartiet i stor grad må bære ansvaret for. I stedet behandles problemet i en harmoniserende tone - det gjelder oss alle - og det viktigste poenget til løsning ble ekspedert videre til den enkelte. Kall det gjerne en privatisering, eller individualisering, av problemet.
· · Det er i og for seg bra og positivt at både Gro og Jagland tenker høyt, men da bør også vi journalister bli flinkere til å forholde oss til deres tenkning, og ikke bare løpe etter det eventuelt praktisk-politisk nye i deres ord. Og sånn sett bør det nå bli slutt på at statsministeren får boltre seg fritt i det ideologiske farvann 1. nyttårsdag.