Britisk kriseår

LONDON (Dagbladet): Like før nyttårshelga forlot den ledende konservative politikeren Emma Nicholson det konservative parti. Hun gikk i protest mot at partiet er blitt så anti-EU og så reaksjonært under John Major.
1996 kan bli turbulent for Major. Vi så like før jul hvordan Brixton eksploderte, som tegn på den sosiale ulikheten og rasismen som regjeringen har bidratt til.
Ved at Emma Nicholson gikk ut av partiet og over til liberaldemokratene, ble Majors flertall redusert fra sju til fem. Noen få suppleringsvalg eller noen flere avhoppere vil føre til at han kommer i mindretall.
Labour-leder Tony Blair har lovet at partiet skal gjøre alt som er mulig for å felle regjeringen i 1996. Men Major kan fortsette i mindretall så lenge han ikke stiller kabinettsspørsmål under viktige debatter. Både Harold Wilson og James Callaghan ledet mindretallsregjeringer.
· · På en rundebordskonferanse for utenlandske journalister nylig diskuterte blant andre forfatterne Anthony Sampson og den økonomiske redaktøren i The Guardian, Will Hutton, utviklingen. De så Brixton som en av mange latente bomber som skyldes økt fattigdom og rasemotsetninger. Will Hutton har i boka «The State We're In» (Jonathan Cape) analysert det britiske samfunnet. Han hevder at 70 prosent av arbeiderne er underbeskjeftiget og at i hver femte familie er det ingen voksne i arbeid. Dette har skapt oppløste familier, kriminalitet og slumstrøk.
· · I 1995 var det flere oppstander av samme type som i Brixton. Det eksploderte enda voldsommere i Leeds, Newcastle og Bradford, hevdet Hutton. Gettoene vil eksistere og eksplosjonene vil komme inntil regjering og kommunestyrer prioriterer arbeidstiltak og satser på flere skoleplasser og ungdomstiltak.
· · Et annet problem for Major er forholdet til EU. Dette har splittet det konservative parti og var hovedårsaken til at Nicholson gikk ut. Major har nemlig gitt etter for EU-skeptikernes mange krav. Regjeringen tapte debatten om EUs fiskeripolitikk før jul. Regjeringen mente man måtte følge EUs fiskeripolitikk og godta nedskårne kvoter. Fiskerne og EU-skeptikerne vil at landet skal melde seg ut av fiskeripolitikken for å redde fiskernes levebrød.
· · 1996 kan bli valgår, selv om John Major kan vente til mai-juni 1997 med å holde parlamentsvalg. Det han står overfor er et stadig synkende flertall i Underhuset.
Situasjonen kan bli så alvorlig at Major må stille kabinettsspørsmål. Kommer han i mindretall vil han bli helt avhengig av de nordirske protestantene i Unionistpartiet. De kan dermed sette ham under press og i verste fall torpedere fredsprosessen.
· · Et spørsmål som kan bli helt avgjørende er forhandlingene om Maastricht II. Revidering av Maastricht-avtalen starter i mars, og forhandlinger om nærmere pengemessig og politisk union vil komme opp. Her blir det mange stridsspørsmål. Britene vil ikke gi fra seg sin vetorett i ministerrådet. De ønsker ingen felles myntenhet eller sentralbank og de vil beholde kontrollen over utenriks- og forsvarspolitikken. De ønsker fortsatt å være unntatt fra EUs sosiale lovverk som setter minstelønn og grenser for arbeidstida.
· · Et annet skremmende tegn i tida, som både Anthony Sampson og Will Hutton omtalte, er publikums forakt for politikerne. De tror ikke på det politikerne sier og de tror heller ikke på regjeringens erklæringer.
· · I desember kom det nye advarsler mot den såkalte kugalskapen eller BSE (Bovine Spongiform Encephalopathy). Sykdommen angriper storfe, ødelegger hjernene og dreper dyra. Hundrevis av dyr angripes hver uke og folk sluttet å spise storfekjøtt. Regjeringen gikk ut og beroliget og forsikret at sykdommen ikke angriper mennesker. Det hjalp ikke, foreldre nektet skolene å servere storfekjøtt til barna under skolelunsjene. Resultatet var sterkt fall i kjøttsalget.
· · Britene ønsker nyvalg så snart som mulig og vil nok velge en annen regjering, men John Major har lovet å holde ut hele valgperioden. Derfor kan mye skje. Det verste som kan skje er at han ikke får til forhandlinger i Nord-Irland og at krigen blusser opp igjen. Det vil være en tragedie for hele landet.