FREDRIK WANDRUP
· · Yes baby, her kommer selveste Ivar Aasen for full maskin inn i sitt eget jubileumsår. Linjene ovenfor er hentet fra artikkelen «Om hundre år er allting gløymt» av Susanne H. Dommersnes. Den er en del av informasjonsmaterialet fra organisasjonen «Ivar Aasen-året 1996». Nå skal man en gang for alle rive ned visjonen av Aasen som «ein puslete, sær bondegut med ei interesse for ord og grammatikk, som overskugga både interessa for damer, sosialt liv, friluftsliv, ja eit liv i det heile ...».
· · Vi skal utvilsomt få vite mer om Ivar Aasen når 1996 er over, etter at to biografier er utgitt, etter at Ivar Aasen foreligger på CD-ROM, etter to TV-programmer på NRK, etter seminarer, bygde- og byvandringer. Hvordan levde han privat? Han gjorde gjentatte framstøt for å bli gift, men lyktes ikke. Det er vel likevel grunn til å tro at han hadde en eller annen form for seksualliv i løpet av sine 83 år på stadig vandring Norge og Kristiania rundt. Om dette har mer eller mindre lærde folk strides i årevis allerede. Puritanere i målbevegelsen har holdt Ivar Aasen som en husgud, fjernt fra gatas larm. Andre mener han bør presenteres med et menneskelig både ansikt og underliv. En av disse er norsklektoren Stephen J. Walton fra London, som i 1991 utga boka «Ivar Aasens nedre halvdel», en biografi som tar for seg Aasen kroppsdel for kroppsdel. Språkpionerens forhold til kvinnen og erotikken blir tatt opp i kapittelet «Penisen».
· · Walton refererer til den opphissede Ivar Aasen-debatten i 1976, etter at André Bjerke i NRK hevdet at Aasen «var en flittig gjest på horehusene i Oslo». I debatten falt både den ene og den andre antydningen om kilder som kunne støtte/ikke støtte Bjerkes påstander. 20 år etter at Bjerke åpnet ballet har nok de fleste et mer avslappet forhold til Aasens privatliv. Stephen Walton drøfter dem alle. Han skriver også om ungdomskjæresten Berte og om de i alt tre kvinnene som Ivar Aasen fridde til. «Han hadde tru på kvinna, og meinte at ekteskapet var noko gildt,» skriver Suzanne H. Dommersnes. Og var det ikke faktisk Ivar Aasen-beundreren Herman Wildenvey som brakte videre rykter om at Aasen ofte ble sett med et glass vin på bordet og «en dulle» på fanget?
· · Slik kan også vismannen fra Ørsta bringes ned på dansegulvet, og det er tydelig at man nå vil markedsføre en språkforsker med et menneskelig ansikt. Aasen er hipp, han er en av gutta, han sa ikke nei verken til damer eller børst. Hva blir det neste? Ivar Aasen House Party?
