




NEW YORK (Dagbladet): Det ble på nytt bekreftet i romjula: Kriminaliteten i New York synker fortsatt. Inntil julaften var det drept 1156 mennesker i byen med 7,3 millioner innbyggere. Det er 399 færre enn året før, og på nivå med tidlig 70-tall. Innbrudd og ran har sunket til nivået på 60-tallet. Men det er et godt stykke igjen til 50-tallet, som er kommet så kraftig på den politiske moten som ideal for samfunn og forhold mennesker imellom. Den kalde krigen er slutt, og vi i de vestlige landene ønsker oss en ny etterkrigstid.
Kong Harald sa i sin nyttårstale at vi trenger å pusse støv av de gamle verdier som «medmenneskelighet, aktelse og omsorg for hverandre». Verdier som lenge har vært politisk populære her i Amerika. Temaet fikk betydelig plass også i statsminister Gro Harlem Brundtlands ord til folket ved årsskiftet. Det lyder som et ekko fra talerstoler herover, og vi snakker om en trend i vår såkalte kulturkrets. Trenden oppstår samtidig som den offisielle etterkrigsgenerasjonen, «babyboomerne» født i 1946 og 1947, skal til å runde 50 år.
· · Årets Mann i amerikansk politikk, Newt Gingrich, er født i 1943. Han er den drivende kraft bak høyretrenden i Amerika og beskriver sitt mål slik i boka «Å fornye Amerika»: «Vi må gjenopplive og fornye den amerikanske sivilisasjonen ... opp til Norman Rockwells malerier fra 1940-årene og 1950-årene fantes der en klar forståelse av hva det vil si å være amerikaner.» Men så kom det onde inn i verden: «Siden 1965 har den kulturelle eliten samlet seg bak et omfattende forsøk på stille denne sivilisasjonen i miskreditt og erstatte den med en ansvarsløs kultur som er uforenlig med amerikanske friheter slik vi kjenner dem.»
· · Høyre-lederens skildring av sitt samfunnsideal er drømmen om reisen til barndommens dal: Velferdsstaten, en oppfinnelse fra det tidlige 60-tall, må avvikles. Alt som begrunnes i rettigheter og likhet, begge deler kamprop fra det seine 60-tall, må bygges om til «mulighetenes samfunn». I dette gjenopplivede samfunnet spiller frivillige organisasjoner en hovedrolle og kommer i stedet for statlig byråkrati. Mottakerne av hjelp og bistand skal ikke kunne stille krav, men ved egen innsats «vise seg fortjent». Alt sammen helt uforfalsket 50-tall.
· · Det diskrediterte 60-tallet sprang direkte ut av to kriger som inntraff samtidig, den kalde krigen mellom øst og vest, og den varme krigen mellom sør og nord i Vietnam. «Babyboomerne» var kanonføde og bombemål i begge, og gjorde opprør. Men nå ved inngangen til middelalderen for «boomerne» er både høyre og venstre enige om at det virkelig gode samfunnet likner ganske mye på det som de selv var barn i. President Bill Clinton, født i 1947, lengter også tilbake til sin barndoms dal og prøver å stake ut veien dit for hele nasjonen. Han vil ha tilbake tryggheten, oversiktligheten og naboforhold der «nabokjerringene» som statsminister Gro Harlem Brundtland trakk fram i sin nyttårstale, bryr seg, varsler og griper inn.
· · Men presidenten vil samtidig at samfunnet fortsatt skal tilby alle en skikkelig utdanning, og at industrien ikke skal få slippe til i vernede områder eller få adgang til å forurense uten fare for straffeforfølging. Ved inngangen til valgåret er det her den politiske frontlinjen går.
· · Og den kraftige nedgangen i kriminaliteten i New York framstår som et bevis på at en dose 50-tall er effektivt like før tusenårsskiftet. Etter to år der alle kriminalkurvene stuper, begynner også sosiologene å gi strategien til politimester William Bratton en stor del av æren for utviklingen. Og hvilken strategi? Ekte 50-tall med innslag av datamaskiner: Politi ut i gatene der det er mest bråk og kriminelle handlinger.
· · «New York var en av verdens mest ettergivende og tolerante byer i Amerika i forhold til offentlig oppførsel. Nå er vi en av de minst tolerante byene når det gjelder misbruk av det offentlige rom,» sier politimesteren fornøyd.

