Vi bør alle følge med på hvordan det går med adjunktens anke i saken mot Kristelig Gymnasium. Den er alvorlig fordi den dreier seg om et grunnleggende vern av arbeidstakeres rettigheter, og den er et forbilde - ja, burde være pensum - for alle som ønsker å lære seg litt dobbeltmoral.
· · Adjunkt Knut Løken og Lærerforbundets sak mot KG handler om arbeidstakeres rettigheter innenfor private livssynskoler og institusjoner. Få vil betvile disse institusjonenes rett til å drive sin virksomhet i samsvar med sin egenart og sitt formål. Det må nødvendigvis også få konsekvenser for personalpolitikken. I arbeidsmiljøloven er det tatt høyde for dette gjennom unntak.
· · Likevel vil det til sjuende og sist bli utvist et skjønn i vurderingen av hva som er i strid med de aktuelle målsettingene. På bakgrunn av et par tidligere tilsettingssaker synes det som om rettsapparatet legger mest vekt på institusjonenes egne oppfatninger. Oslo byretts dom i KG-saken bekrefter dette, og her er det til og med snakk om en oppsigelsessak. Det skal ikke mye fantasi til for å se at unntaksfriheten på denne måten langsomt men sikkert kan tøyles i en retning som gir rom for en praksis i strid med øvrig og grunnleggende lovverk. Dette kompliseres ved at det også dreier seg om offentlige midler, og det burde i alle fall bekymre oss politisk og moralsk: Skal det offentlige bidra med midler til en skole som aksepterer angiveri som metode for å få sparket en lærer?
· · Som oppsigelsessak innebærer dommen et tilbakeskritt for arbeidstakernes rettigheter. KG har fått medhold i sin egen tolkning av hva det vil si å «så vidt mulig sikre seg at hele lærerpersonalet, både i og utenfor undervisningen, går inn for å vekke og styrke kristent liv hos ungdommene». Saken er imidlertid den at adjunkten selv vil vekke og styrke kristent liv, han har gjort det på uklanderlig vis i 25 år ved KG. Men så kommer han i en livskrise. Lojalt bringer han den inn i det han tror er det sjelesørgeriske rom med skolens ledelse.
· · Det er da maktovergrepet skjer: Som løsning på en personlig konflikt henter skolen fram sine gamle grunnregler, og en bestemt tolkning av det generelle regelverket forvandles til det eneste kristne rette i det ene, spesielle og egenartede tilfellet. (Partene er jo generelt enige om tro, bekjennelse og livsregler.) På det viset ble altså en sjelesørgerisk situasjon til en offentlig oppsigelsessak.
· · Dette er muligens ikke god jus: Retten burde sendt partene tilbake til det sjelesørgeriske rom med den syrlige bemerkning at ingen oppgående nordmenn er i tvil om hva KG mener om ekteskapet - skolen trenger ikke sparke en lærer for å vise det! Retten har nemlig ikke bare gitt skolen medhold i at adjunkten brøt reglene, men indirekte også i å bruke en ansatts livskrise til å statuere et eksempel.
· · KG kunne vanskelig gått til oppsigelse hvis ikke en kollega hadde spionert på Løken, og en annen angitt ham. Spranget fra det sjelesørgeriske til oppsigelse har altså skjedd ved angiveri. Rettens mindretall sier: «... det er krenkende for alminnelig rettsbevissthet å si opp Løken for brudd på etiske forbildefunksjoner ved skolen, når oppsigelsen bygger på opplysninger fremskaffet på uetisk vis.»
· · Med KGs egen språkbruk kan vi trygt si at det er en sak med to syndere - bare én dømt. Det er noe galt med lovverket hvis en ærlig mann i livskrise mister jobben, samtidig som dobbeltmoralen blir stående som det rettskraftige.
