Det er maktskifte på gang i Saudi-Arabia. Vesten følger nervøst utviklingen i landet der makten går fra bror til bror.
Av JAN-ERIK SMILDEN
5000 prinser boltrer seg i rikdom og bruker fritida til å slåss om maktposisjoner. Menneskerettigheter brytes og korrupsjonen blomstrer. Men Saudi-Arabias mektige kongefamilie kan stort sett gjøre som den vil uten å få kritikk fra Vesten. Her er det olje og milliardkontrakter som teller.
Det gikk et aldri så lite gufs gjennom Vestens hovedsteder da kong Fahd (73) ble lagt inn på sykehus i slutten av november, trolig som følge av et hjerneslag. Tidligere i denne uka kunne man foreløpig puste relativt lettet ut. Kronprins Abdullah (71) har ved et kongelig dekret midlertidig overtatt makten. Alt synes å være ved det gamle i ørkenlandet, der makten går i arv fra bror til bror og ikke fra far til sønn. Slik har det vært siden 1953 da Saudi-Arabias grunnlegger Ibn Saud etterlot seg ikke mindre enn 44 sønner, med til sammen 22 kvinner.
· · To halvbrødre slåss om endelig å ta over etter kong Fahd. Kronprins Abdullah liker seg best som beduin i ørkenen og har tradisjonelt hatt nære bånd til Syria, der kona hans er fra. Forsvarsminister Sultan (67) er USA-venn og føler seg mest hjemme blant toppmoderne militært utstyr. Han er vestlige våpenleverandørers store favoritt. Men uansett utfall - det blir neppe store endringer i Saudi-Arabia, i hvert fall ikke på kort sikt.
· · Egentlig burde det lille ørkenlandet ikke ha bekymret utenverdenen så mye, bortsett fra at det for nesten en milliard muslimer har en enorm betydning. Det var fra Mekka og Medina profeten Muhammed spredte det islamske budskapet, gitt ham fra Allah. I dag, mer enn 1300 år seinere, er en asketisk pilegrimsferd til den hellige byen Mekka fremdeles en av muslimenens viktigste plikter.
· · Men den vestlige verden er ikke opptatt av slike ting. Saudi-Arabia har en fjerdedel av verdens oljeressursser. Åtte millioner fat olje pumpes opp hver eneste dag, og denne oljeproduksjonen bestemmer stabiliteten i mye av verdens energitilførsel. I tillegg har Saudi-Arabia, med grenser både mot Rødehavet og Den persiske golf, en enorm strategisk betydning.
· · Det er på sikt Vesten har bekymringer, og grunnene er flere. Saudi-Arabias økonomi har vært for nedadgående i flere år. Golfkrigen kostet landet flere titall milliarder kroner. Samtidig har lave oljepriser gått hardt utover budsjettene. Det er behov for drastiske kutt, ikke minst på militærsektoren. Slik det ser ut nå, må saudierne låne 31 milliarder kroner for å få endene til å møtes i inneværende år.
· · Trusselen fra islamske fundamentalister har hengt over prinsedynastiet i mange år. Saudi-Arabia er på overflaten et av verdens strengeste islamske regimer, og for den jevne mann og kvinne er det den islamske sharia-loven og dens strenge moralkodeks som gjelder. Det vet alle som har stiftet bekjentskap med mutawan, det fryktede religiøse politiet.
· · Men lovene er ikke like for fotfolk og prinser. Prinsene gjør stort sett som de vil. Mange drar til Vestens storbyer for å gjøre syndige ting som å drikke og skaffe seg kvinner. De som har størst makt og mest lyst, sørger for å få begge ovennevnte gleder fløyet inn og bokstavelig talt levert på døra i hemmelighet.
· · Korrupsjonen blir mer og mer omfattende etter hvert som kongefamilien øker i antall. I alle år har det vært slik at prinsene har levd av alle slags mer eller mindre obskure kommisjoner, fra både våpenimport og annen finansiell virksomhet. Som mellommenn og mottakere av bestikkelser i millionklassen har mange prinser tjent sitt brød. · · Slikt liker ikke de muslimske fundamentalistene. Dess mer umoralen blomstrer, dess sterkere blir motstanden mot kongefamilien. I tillegg misliker de mest troende at USA har fått et sterkt fotfeste i landet. Bomben mot et amerikanskledet treningssenter for najonalgarden i november må ses på den bakgrunn. USA frykter at dette bare er begynnelsen.
· · Prinsenes levesett og Vestens holdninger vil i stor grad bestemme den videre utviklingen. Fortsatt korrupsjon og brudd på menneskerettigheter er den beste gaven fundamentalistene kan få, for slikt øker deres oppslutning.
