




I går ble Ivar Aasens jubileumsår åpnet, med en underfundig og finstemt prolog av Einar Økland og festtale ved kulturminister Åse Kleveland. Hun framhevet at «det tospråklige er ikke et problem, men en ressurs» og lovte å gjøre sitt for å «oppmuntre og true» forfattere av departementale skriv til å bruke mer nynorsk.
· · Kulturministeren la også vekt på den sosialistiske kraften i Ivar Aasens prosjekt, men presiserte at hun ikke aktet å melde Aasen inn i Arbeiderpartiet. De frammøtte la ellers merke til at «rådsleiar» for Aasen-året, sosialisten Theo Koritzinsky, brukte ordet «sprog» når han omtalte Aasens prosjekt og at fotografen fra TvNoreg, unnskyld, TvNorge var særdeles aktiv under seansen.
· · Kulturhistorisk var det interessant at man på Café Engebret, angivelig Ivar Aasens stamsted, serverte fiskekaker av det slaget man var berømt for i sine glansdager før og etter århundreskiftet. Mang en bakrus ble etter voldsomme netter på byen pleid i tidlige morgentimer på Engebret med denne delikatessen, i går servert til ære for Aasen på smørbrød med stekt løk, salat og rå, reven gulrot.
· · Etter fiskekakene gikk veien til Jernbanetorget, der man avduket et Ivar Aasen-monument, et stykke pop art med gigantiske utgaver av Ivar Aasens hovedverker pluss en innlagt reklame for Lars Amund Vaages roman «Rubato», dekorert med Ludvig Eikaas' ekspresjonistiske Aasen-plakat og innskriften «Ivar Aasen - Norges største demokrat?» Det ble sagt at arrangørene hadde gått vakt gjennom hele den lange vinternatta for å passe på at ikke taggere ødela åpningsfesten. Aasen-monumentet var for øvrig plassert et kort steinkast fra en enorm, svart semitrailer som med kraftfulle bilder og bokstaver reklamerte for den nye James Bond-filmen. Men pytt, pytt, Aasen reiste i årevis omkring som en slags hemmelig agent, han også: «Eg heiter Aasen, Ivar Aasen.»
· · Rundt 100 oppglødde Aasen-fans pluss et par tilfeldig forbipasserende stemte i «Normannen» (Millom bakkar og berg) og la ekstra sterk kraft i linjene «Fram på vetteren stundom han tenkte:/Giv eg var i eit varmare land.» Påfallende nok sang man bare seks vers av sangen, ikke de to siste, to vers som derimot ble hentet fram og sunget ivrig som protestvers under den forrige EU-avstemningen, i 1972:
Sud um havet han stundom laut skrida.
Der var rikdom på benkjer og bord;
men kring um såg han trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.
Lat no andre um storleiken kivast,
Lat deim bragla med rikdom og høgd.
Millom kaksar eg litet kann trivast,
millom jamningar helst er eg nøgd.
Disse to «sosialistiske» versene har ofte vært utelatt, også av Aasen selv, men er med i Aasen-utvalget «Millom bakkar og berg», som kommer seinere i år.
· · Åse Kleveland var i sin tale så vidt innom problematikken Ivar Aasen og damene, som har vært heftig diskutert i målkretser opp gjennom åra. Vi skal ved denne anledningen ikke drøfte Aasens erotiske eskapader nærmere, bortsett fra å undre oss over følgende: Blant en rekke Aasen-suvenirer man kan bestille fra stiftelsen «Ivar Aasen-året 1996», fins også en «Snurrebass» til kr. 15. Hva fanken er en Ivar Aasen-snurrebass?

