Modernisten og middelalderen

Det hevdes ofte at modernismen var uten forbindelse med tradisjonen, men mange fakta korrigerer historieløsheten i slike utsagn. Et av dem er boka «Skånes stenskulptur under 1100-talet», som det danske forlaget Borgen nylig ga ut.
· · Det dreier seg ikke om noe tradisjonelt arkeologisk verk, men om første bind - av 32(!) planlagte - om nordisk folkekunst som Asger Jorn lanserte i et begrenset opplag på 60-tallet. Danmarks ledende modernist så dette gigantprosjektet i sammenheng med sitt eget kunst- og livssyn, som delvis bygde på mytologisk og primitiv grunn fra Nordens billedmessige fortid. Allerede under krigen søkte modernistene rundt tidsskriftet Helhesten seg mot slike fjerne røtter, og ornamentikken i de olddanske Jellingestenene og bronsealderens dyrefigurer ga inspirasjon til deres egen eksperimentelle praksis.
· · Jorn - som gikk bort i 1973 - hadde et annet syn på europeisk kunsthistorie enn den tradisjonelle oppfatningen, som gjorde det nordiske til en underordnet avart av de klassiske strømninger fra middelhavsområdet. Han så ikke bare periferiens kunst som noe mer enn annenrangs versjoner av sentraenes ledende ideer. Han så dem også som uttrykk for en helt annen kultur. I sitt idémessige tredelingsmønster - Triolektikken - skilte Jorn mellom den latinsk-franske, den slavisk-russiske og den nordiske kulturkrets.
· · Hver av disse områdene representerte med Jorns ord et særegent utstrålingssenter. Etter hvert - og ikke minst influert av en større viten om de ikke-europeiske kulturene - ønsket han å anskueliggjøre den kunstneriske vitaliteten i Nordens folkekunst. Prosjektet var ment å omfatte et tidsrom på 10 000 år, men startet av praktiske årsaker opp med middelalderen. Ved siden av den skånske steinskulpturen fra denne perioden, var et arbeid i gang med de norske stavkirkene.
· · I Skåne-delen er Erik Cinthio faglig ansvarlig for teksten, og forskeren fra Lund skriver med stor viten om emnet. Samarbeidet med vitenskapsmannen var imidlertid bare én side ved verket. Vel så viktig framtrer den franske kunstfotografen Gérard Franceschis innsats. Mens Cinthios framstilling er saklig innsiktsfull, gir det fotografiske svart/hvittmaterialet med detaljutsnitt og lysvirkninger en suggestiv innfallsvinkel til stoffet.
· · Jorn sto selv for det helt avgjørende grepet med å komponere bildene sammen, som tematiske grupper og i slående samklang på sidene. Hans håndtering av det fotografiske råmaterialet var ikke mindre dramatisk enn måten han mante fram sine maskeaktige figurer i malinglagene på. Mens fotografiene i den vanlige kunstbok dokumenterer, søkte Jorn i samspill med Franceschi å skape en direkte kunstopplevelse ut fra bokas bilder. Derfor går det en levende linje fra den anonyme steinhoggerens djevelske detaljer fra 1100-tallet, til de modernistiske demoner i Asger Jorns maleri.