Side 2: GUDLEIV FORR
I kretsen rundt Gro er det mange som tror at hun akter å fortsette til over valget i 1997. Og under alle omstendigheter regner de med at hun ikke annonserer sin avgang før hun går. Eksemplet Carlsson-Sahlin i Sverige ønsker hun ikke å kopiere. Sett fra partiets synsvinkel er hun og Thorbjørn Jagland i øyeblikket det ideelle politiske par. Og slik den politiske situasjon fortoner seg på Stortinget, taler mye for at hun fortsetter. Regjeringen møter en splittet opposisjon, ikke bare seg imellom, men også innenfor partiene. Det må være trivelig å være statsminister nå.
· · Senterpartiet er mer ideologisk enn noen gang, og desto mer panisk blir Norges Bondelag. Høyre framstår med tre hjørner. I det ene befant Lars Roar Langslet seg med sin verdikonservatisme. Han følte at partiet forlot ham. Den liberalistiske fløyen er næringslivets menn. Men de befinner seg på statsministerens kontor i Forum for verdiskaping.
· · Det er den populistiske fløyen som dominerer partiet. Det som kjennetegner politikken er at partiet får flertall for utgiftene, men ikke for nedskjæringene. Summen blir derfor økte utgifter. Slik blir finansminister Sigbjørn Johnsen næringslivshøyres beste venn fordi Høyre ikke greier å bygge koalisjoner for nedskjæringer.
· · Kristelig Folkeparti har under Valgerd Svarstad Haugland lagt seg til en dristig stil. Mens det tidligere var skikken å ta avstand selv fra den merkelige vinproduksjonen under bryllupet i Kanaan og avle barn i stummende mørke, kan vi nå ikke se bort fra at Svarstad Haugland både har drukket vin med sin mann og forført ham deretter. Og sannelig: Hun misjonerer til og med for det, for under valgkampen sa hun jo rett ut at hun ikke hadde noe imot stemmer fra ikke-kristne. Men da får hun problemer med den harde partikjerne på Vestlandet som fortsatt mener at strikken på undertøyet bør være like stram i nedre kant som i midjen, og som syns selv vørterøl er en tvilsom drikk.
· · I Arbeiderpartiet er situasjonen motsatt av opposisjonens: de gamle spenningene er helt ute av partiet. Ingen har noen alternativ modell til den liberale markedsøkonomi kombinert med voksende stat som Jagland og Harlem Brundtland fører. Derfor får partiets formann tid til å skrive brev. Jeg tror ikke Thorbjørn Jagland er noen stor tenker. Derimot er han nysgjerrig på andres tanker. Men han går ikke til de gamle sosialistiske teoretikerne. De har jo vist sin utilstrekkelighet. Derimot ser jeg at han prøver seg fram med de nye. Spørsmålet er om han helt har forstått dem. I alle fall er den ideologiske striden til å leve med.
· · Hvordan får partiet det til, mens den borgerlige opposisjonen helt mangler en samlende borgerlig retorikk? Jeg tror det må henge sammen med den selvtillit som hegemoniet gir. Det blir som med kongsemnene i sagaen: Håkon tror han er kongsemne, og vinner, hertug Skule tviler, og taper.
· · Hvorfor skulle så Jagland overta etter Gro nå? Politikere drives selvsagt av vilje til å sette sitt personlige stempel på landets politikk. Og det er muligens grenser for hvor lenge et kongsemne kan vente. Men ordningen mellom de to er til Gros fordel om hensynet til partiet veier tyngst, og det gjør det, både for henne, Jagland og resten av partiledelsen. Den gir Gro anledning til å konsentrere seg om å være statsminister, både på den nasjonale og den internasjonale arena. Og ingen kan påstå at hun er utbrent, fysisk eller politisk.
· · Derimot fungerer Jagland godt som partiets leder. Han er et godt samlingsmerke innad, han lytter i stedet for å indoktrinere. Han er intellektuell nok til å gi ut bøker og folkelig nok til at hvilken som helst velger kunne invitere ham til frokost. Det var nok mange som var i tvil da han fikk kallelsen for tre år siden. Gro ville ha Jens Stoltenberg. Men i dag sier vel begge at det var best det gikk som det gikk. Og det er unektelig et paradoks: Gro ville verken ha Thorbjørn Jagland eller Yngve Hågensen. Men det er de to som har hjulpet henne mest om vi ser på hennes politikk som et sosialdemokratisk prosjekt. Slik sett kan man si at selv for Gro er lykken bedre enn forstanden. Men det er vel ingen grunn til å skifte henne ut?
