Hva skal en forfatter med økonomisk suksess og litterær fiasko gjøre for å få sine stykker oppført i egen regi - uten ubehagelig innblanding fra teatersjefer og instruktører? Kjøpe et statsstøttet nasjonalteater, selvfølgelig.
Slik forsøker iallfall Rolf Hochhuth - den mest kjente og omstridte dramatiker på det europeiske kontinent - å overta Theater am Schiffbauerdamm, der Bert Brecht lanserte sin «Tolvskillingsopera» og seinere fremmedgjorde sitt Berliner Ensemble. Etter hans død ble teatret et slags museum, får vi stadig høre, men det stemmer jo ikke.
· · For under ledelse av hans enke Helene Weigel ble det snarere et mausoleum, konstaterte Heiner Müller - denne mest betydelige, suverene, arrogante, modige og kyniske eks-DDR-dramatiker, som ledet Berliner Ensemble mot nytt ry, inntil han døde i nyttårshelga og alt ble usikkert igjen: - Penger tar jeg alltid imot, for penger gir frihet, forklarte han da han fikk sin siste kulturpris av Honecker-regimet.
· · - Og hvis jeg var reklameskilt for DDRs kulturpolitikk, kan jeg bare si: Hva skulle de ellers skilte med? tilføyde han et par år seinere. En anarkist av den aristokratiske typen, sa Burghtheater-sjef Claus Peymann - og med en indre tvang til verdenslitteratur, skrev C. Bernd Sucher i nekrologen i Süddeutsche Zeitung. Selv kunne østdramatiker Müller forsikre at han ikke var noen moralist.
· · I motsetning til vestdramatiker Hochhuth, som helst opererer som moraliserende folkefiende mot samfunnets umoralske støtter: I verdenssuksessen «Stedfortrederen» avslørte han pave Pius 11 som medløper for nazistenes utryddelse av jødene, og i verdensfiaskoen «Soldater» avslørte han Winston Churchill som politisk morder.
· · I den øst-vest-tyske fiaskoen «Wessis i Weimar» avslørte han Helmut Kohl og liknende som DDR-okkupanter - og nå er han så smått i ferd med å avsløre seg selv som teaterokkupant. Eiendomsforholdene til Theater am Schiffbauerdamm er uklare etter at DDR brøt sammen, og Hochhuth har inngått en avtale med arvingen etter de jødiske førkrigseierne om å kjøpe det for 4,5 millioner D-mark. Det er ingen dårlig handel, i tilfelle den er gyldig, så lenge delstaten Berlin subsidierer teatret med vel 25 millioner D-mark i året.
· · Vanskeligheten er at Hochhuth i beste fall bare får eiendomsretten til bygningen og salen, men ikke til selve Berliner Ensemble, og for så vidt kan hans anstrengelser være forgjeves. For ham gjelder det å hindre en gjentakelse av teatrets oppførelse av «Wessis i Weimar», der Müller og instruktøren hadde foretatt så mange endringer at han selv bare kjente igjen ti prosent av replikkene: En total forfalskning, erklærte Hochhuth.
· · Og et lykketreff for teatret, for her ble en dikters ordskvalder revet opp, konkluderte kritiker Wolfgang Hobel i Süddeutsche Zeitung. På Brechts gamle teater er stemningen dyster på nyåret: - Jeg røyker for mye, jeg drikker for mye, jeg dør for langsomt, registrerte Müller lenge før muren brast - og likevel var hans død et sjokk for medlemmene av Berliner Ensemble. Kultursenator Ulrich Roloff-Momin ønsker å utnevne ny teatersjef før han selv blir skiftet ut med en kristeligdemokrat, for å hindre at subsidiene blir strøket.
· · Og bakom lurer Hochhuth - ifølge Markische Allgemeine nå med tilsagn fra arvingene om at han skal få teatret gratis.
