Av HALVOR ELVIK
Torsdag startet han en ny runde høringer om «Whitewater», som er betegnelsen på et uforståelig sakskompleks som Senatet nå har brukt 190 millioner kroner på å granske. Uten å komme noen vei. Men du skal være ganske vant med Amerika for ikke å hoppe i stolen når beskyldningene hagler over Hillary.
· · New York Times-spaltisten William Safire som skrev taler for Richard Nixon, skrev forleden at Hillary lider av «medfødt løgnaktighet». Mange ringte spaltisten med sine reaksjoner. 90 prosent av kvinnene kalte ham en «motbydelig bølle», mens 90 prosent av mennene syntes «det var på tide noen sa fra hvordan hun er».
· · Hillary Clinton beskrives med karakteristikker som en hvilken som helst mann ville hengt på veggen i glass og ramme. Hun er «svært intelligent», «målbevisst», «ambisiøs», «uhyre dyktig», «en fremragende advokat» og så videre. I Barbie-dokkas hjemland er den utearbeidende, skolerte og vellykkete kvinnen provoserende, når den religiøse høyresiden setter dagsorden i debatten om samfunnsutviklingen.
· · I disse dager lanserer Hillary Clinton en bok hun har skrevet om barneoppdragelse. Forleggeren, og sikkert Hillary Clinton selv, hadde tenkt at hun nå skulle framstå som en reflektert og debattstimulerende talskvinne for gode levekår for barn. I stedet er hun nå forberedt på å svare på alle mulige spørsmål om Whitewater, reisekontoret i Det hvite hus - og om Paula Corbin Jones, som hevder at Bill Clinton forlangte munnsex i et hotellrom. Strategien er at hun skal vise seg villig til å svare på alt, selv om hun helst ville besvart spørsmål om barneoppdragelse, gravide tenåringer, og klesregler for barn under oppveksten.
· · Fredag ble hun intervjuet av Barbra Walters og svarte slik på ett av spørsmålene om Whitewater: «Det hender at jeg blir litt fortvilt, litt lei meg, litt sint og irritert - jeg tror det er helt naturlig. Men jeg vet også at dette følger med jobben, og vi vil fortsette med å pløye igjennom og forsøke å komme til bunns i alt sammen.»
· · Kritikk mot landets førstedame er ikke noe nytt i USA. Torsdag sammenliknet presidenten Hillary med Eleanor Roosevelt og sa at kritikken i mange tilfeller kom fra de samme kilder og av de samme grunner. Eleanor Roosevelt «... forkastet den tradisjonelle, seremonielle rollen til landets førstedame og tilpasset den til sine egne ferdigheter og sosiale overbevisning,» skriver historikeren Doris Kearns Goodwin.
Eleanor Roosevelt ble «den mest innflytelsesrike kvinnen i sin samtid,» skrev spaltisten Raymond Clapper i hennes samtid.
· · Det er ikke Hillary Clinton, men samtidig som den dyktige advokaten provoserer høyresiden, beskrives hun som ett av presidentens sterkeste kort i kampen for gjenvalg. Det er mange kvinner i Amerika som ikke har planer om å la seg tvinge tilbake til kjøkkenbenken, og som vil fortsette forsvaret av retten til abort og andre framskritt for kvinner de siste 25 år. Alle kandidatene som nå slåss om nominasjonen for å bli Bill Clintons motstander til høsten, erklærer seg som abortmotstandere.
· · I disse dager er det kommet ut en bok med tittelen «Den republikanske krigen mot kvinner», skrevet av en republikansk partiarbeider. Hun heter Tanya Melich og beskriver hvordan partiledelsen de siste tjue åra bevisst og planmessig har dreid partiet i sosialkonservativ retning for å sikre reaksjonære, kvinnefiendtlige og rasistiske stemmer, på bekostning av kvinnene som har støttet partiet. Boka er et kildeskrift som Hillary Clintons forsvarere kommer til å øse av fram mot valget.
