Av ARVID BRYNE
I dag begynner president Luigi Scalfaro arbeidet med å finne personen som skal lede Italias 55. regjering etter andre verdenskrig. Det kan, om det i det hele tatt lykkes, bli et langvarig puslespill. Dini har sittet ved makten lenger enn de fleste av sine forgjengere. Like etter nyttår så det en kort tid ut som om han ville få til et politisk mirakel og sikre seg regjeringsmakt i ytterligere to år. En slik mulighet ble møtt av en proteststorm i italiensk presse og en sjelden koalisjon av nyfascister og stalinister.
· · Den to dager lange debatten som førte til at Dini kastet håndkleet, viste imidlertid at det ikke fantes noe parlamentarisk grunnlag for at han skulle fortsette som leder for sitt ministerium av ikke-valgte teknokrater. President Scalfaro, som nektet Dini å gå av lille nyttårsaften, innvilget nå hans avskjed med forbehold. Denne formuleringen åpner for at regjeringen kan fortsette som forretningsministerium inntil en arvtaker er klar.
· · Den vesle, firskårne, tidligere sentralbanksjefen med svære ører og lett utstående øyne er også blitt avistegnernes favoritt. De framstiller ham gjerne som en frosk. Denne frosken har det til felles med vår egen Gro Harlem Brundtland at det ikke fins noen i det hjemlige politiske landskapet som kan gjøre ham rangen stridig. Uten eget partiapparat eller egen politisk base har han det siste året i store trekk fått til det som tidligere ble ansett som umulig: Landets uoversiktlige, og for mange gruppers vedkommende ekstravagante pensjonssystem, er reformert og redusert. Han har fått gjennom et budsjett som reduserer underskuddet med to prosent av bruttonasjonalproduktet.
· · Ved hjelp av blant annet omfattende privatisering og økt satsing på eksport, står italiensk økonomi langt sterkere ved dette årsskiftet enn for et år siden. Dini har også kvalifikasjoner som overgår alt annet på hjemmebane. Han var i mange år direktør i Det internasjonale pengefondet. Han snakker flere språk. Men viktigst av alt foran den videre utviklingen: Han har store politiske ambisjoner. Og han har ikke veket tilbake for ryggtak, verken med Silvio Berlusconi, nyfascisten Gianfranco Fini eller den reformerte kommunisten Massimo d'Allema. Italienere flest er ikke i tvil om at han har beseiret dem alle på poeng.
· · Hvorfor blir han så ikke klappet enstemmig inn til nye oppgaver? Fordi de tradisjonelle politikerne også skal leve. Fordi Silvio Berlusconi, som hadde hovedrollen i felttoget som førte til Dinis avgang, skal for retten allerede i morgen. Blant anklagepunktene er ulovlige valgbidrag fra hans konsortium til den falne sosialistlederen Bettino Craxi på 10 milliarder lire - 40 millioner kroner. Berlusconi har derfor interesse av at den politiske krisen overdøver ståket fra hans egen elendighet.
· · Dagens sammensetning i Deputertkammeret synes å umuliggjøre den storkoalisjonen som alle nå etterlyser. Den skal legge grunnlaget for de nødvendige konstitusjonelle endringer som kan sikre Italia politisk stabilitet. Et nyvalg nå vil bare i liten grad endre det politiske bildet, sier meningsmålingene.
· · Derfor setter jeg mine lire på da capo for Dini.
