Språk for sløve ører?

Når språkprofessor Finn-Erik Vinje sitter i Kringkastingsrådet og med sine saftige salver sprenger mikrofonspråket i NRK i stumper og stykker, skulle en tro det ville bli en fest og en jubeldag. Men det ble det ikke etter hans foredrag om språket i NRK i går.
Når folkets røst skulle høres i dette spørsmålet, var det ventet full applaus. I stedet ble det en heller laber debatt, enda så rett Vinje har i alt han sier om språket både i NRK og i mediene ellers. Det var i det hele tatt påfallende hvor lite engasjement som ble lagt for dagen. Både i spørsmålet om verbalspråket, og når det gjaldt det nye billedspråket i film og fjernsyn, som også sto på dagsordenen.
· · Er det mulig at dette reflekterer stemningen i folket? Det virker som om iallfall de toneangivende delene av det er enig med Vinje når det gjelder mikrofonspråket, og nærmest er vettskremte av mye av det de ser i fjernsynet. Hadde rådet en dårlig dag - eller er det nettopp i takt med det tause og sløvt lyttende flertall?
· · «Da språket sprakk» var tittelen på Vinjes foredrag. Hovedinnholdet var gjengitt i et intervju med ham her i Dagbladet i går. Han gjentok at altfor mye går over stokk og stein. Framføringen er skjemmet av forvirrende pauser og mekanisk betoning av tilfeldige ord og av unoter i intonasjonsmønsteret - styrken settes inn i begynnelsen av setningen og det blir ikke kraft igjen til resten. Modulasjonen er ofte trøttende ensformig.
· · Dertil kommer de mange språkfeilene - uttalefeil, bøyningsfeil, upresis bruk av ord og uttrykk, surr og kluss. Det er forbløffende hvor ukritiske selv drevne NRK-medarbeidere er. De fleste lar humla suse, nå som før, og det eneste Vinje syntes han oppnådde i de 22 årene han var NRKs språkkonsulent var å få innført ordet «sovjeter», men det tok jo også historien livet av.
· · Det var med andre ord et meget godt foredrag, og både Herbjørn Sørebø og Haagen Ringnes var inne og hørte på. Det var i tillegg til NRK-ledelsen også styreformann Trygve Ramberg. Det er like før styret vedtar den nye språknormen for NRK, som bygger på læreboknormalen og ellers tillater en stor grad av frihet.
· · Men distriktene lot seg høre, nå som ellers. Vinje og mange med ham mener at det er gått altfor langt med frisleppet av den «private dialektbruken» og annet språklig forfall i vår fremste allmennkringkaster. Men Kringkastingsrådet er jo satt sammen som et politisk og geografisk tverrsnitt av Norge, og det viser seg i alle dets debatter.
· · For spørsmålet er jo om en skal ha normer eller la folk få snakke som de vil. Etter manges mening gjør de fleste det, og det er dialektbruken som er problemet. Den fører til større inkonsekvens i språkbruken nasjonalt, men er til glede for mange regionalt.
· · Etter en tam debatt om verbalspråket, innledet leder av Cinemateket i Trondheim, Yngve Sæther, til debatt om det nye visuelle språket i film og fjernsyn, i musikkvideoer, «U» og «LilleLørdag». Siden Kringkastingsrådet nettopp ikke er dette stoffets målgruppe, ventet man igjen at gemyttene skulle komme i kok.
· · Men nei. Rådsmedlemmene, de gamle og de ikke fullt så gamle, satt fascinerte som tente lys og med forventningsfulle smil og lyttet til en lang og god filosofisk betraktning om emnet, om generasjon X og i det hele tatt ting som under andre omstendigheter kanskje ville skapt debatt.