Ute i spæjs, og i saiberspæjs (som Axel Jensen ville stavet det), går livet sin gang. På displeien leser vi at Dolly Parton går inn i 50-åra. Lisa Marie og Michael Jackson Presley går hver sin vei. I Genève går fysikerne denne uka inn for å framstille mer såkalt antimaterie. Astronomene har oppdaget noen millioner - eller var det milliarder - nye galakser, dessuten tegn til liv på et par planeter som går i bane rundt en av stjernene i gode, gamle Karlsvogna. Her hjemme er Norge er blitt sidestilt med Noreg i nynorsk-normalen.
· · Mye innputt og enda mer utputt, med andre ord, på en ellers middels fredag, mye info på den globale overhedden, som selvsagt også informerer oss om siste nytt fra Norsk språkråd, der man har vedtatt nye stavemåter på en rekke ord, hvorav flere allerede er tatt i bruk i inneværende kommentar. Skal dette feires med sjampanje eller druknes i ketsjup på nærmeste snakkbar? Vil de nye ordene møte finisjen og feide ut allerede før de er innført, eller skal de faites fram i skoleverk, byråkrati og kringkasting, og bli en del av framtidas språklige keitering?
· Personlig synes jeg ikke Språkrådets sørvis gjør noe annet enn å pønke opp et allerede sjabby norsknivå hos nordmenn flest. At ord som kaps og pins lanseres som entallsformer er teit nok. Enda mer klinsj er det at Språkrådet sjåker motoren i sin ortografisk polisja karavan og overkjører folk med stavemåter som skvåsj, tøtsj, sjarter og gaid. Hva er dette annet enn tradd lydskrift, slik den fra tid til annen har vært lansert av språklige utsidere som Hans Jæger, Roald Amundsen, Rolf Stenersen og Axel Jensen? Forskjellen er at disse har skrevet i en slags protest, en motstand mot gjeldende lover og regler.
· Språket er en anarkistisk organisme, det nekter å underkaste seg lover og regler. Språket lever sitt geriljaliv under skribentens penn. Noreg vil bestå til Aasen er glemt og Dovre faller. Hva kommer først, ordene eller virkeligheten? «Antimaterie» eller antimaterie? «Sjartertur» eller sjartertur? Spør barnet ditt, eller les mer om dette hos et par, tre generasjoner av lingvistiske filosofer, eller les dikterne, som vet at alle regler er til for å brytes, for å skape brudd, for å knuse klisjeer og dukke opp av teksten som skjær i sjøen, der lovmakerne pløyer bølgene med sin destroyer.
· Fansy greier, ikke sant? Vi feedbackere slutter aldri å undre oss over denne overtydelige sammenhengen mellom språk og makt i Eidsvold-nasjonen, denne uhippe, språklige innsidehandelen med ord, der et kikk fører med seg en hel konteiner full av stavemåte-skup, en sprei av forvirring direkte inn i skolebarns og godtfolks språklige harddisk. Går det an å resette hele debatten? Det kan du være seif på at det ikke gjør. Taksi! roper vi. Taksi! Let's get the hell outta here.
· Jeg ser fram til fotballreferatet fra neste matsj på Nationaltheatret. Hedda Gabler? Nei, det var hens ...
