Kran og sugerør

I Trygve Hegnars Finansavisen og SVs Ny Tid gjøres det en sak av at de nylig tildelte lokal-tv-konsesjonene er lisenser til å tjene penger. Det er de jo, og burde ikke staten ta seg betalt for det? Samtidig kan man spørre om dette faktum bør være en ny spiker i pressestøtte-kista.
Kampen om lokal-tv-konsesjonene har skapt en bonanza-stemning som begynner å minne om de gylne åttiåra. De endte ikke så bra, men ingen vet om det går samme veien nå. Det vi vet, er at det heller ikke denne gangen er drømmen om gode programmer, men om mye penger, som er drivkraften og at mange allerede har dem på konto.
· · TV 2 hadde allerede i fjor 785 millioner kroner i reklameinntekter. Lokal-tv-markedet beregnes til 350 millioner kroner og det norske tv-reklame-markedet til 1,5 milliarder kroner totalt.
Når konsesjoner begynner å bli så lønnsomme, burde ikke da staten ta seg betalt for dem? Myndighetene i for eksempel Sverige og Storbritannia har lenge tatt konsekvensen og auksjonerer bort konsesjoner både til radio og tv for meget store summer.
· · Det er mange som tjener seg rike på radio- og tv-reklame. A-pressens eiere og ledere er blant dem som gjør det stort. Alf «Rupert» Hildrum selv har økt verdien på sine egne aksjer med 2,4 millioner på to år. Hans medarbeider Tor Andersen, som nå er sjef for Norsk Lokal TV A.S., kan notere det samme, sammen med redaktør i Bergensavisen Olav Terje Bergo og A-pressens økonomidirektør Kirsten Idebøen.
Det er dem kanskje ikke så vel unt, men det er i vårt kapitalistiske samfunn iallfall fullt legalt, og det brukes her bare som eksempel på hvordan A-pressen er reist fra et stort og tvilsomt underskuddsforetagende til et blomstrende storkonsern. Den er medeier i pengemaskinen TV 2 og lokalfjernsynet i mange av de største norske byene med stort befolkningsoppland. A-pressen skal nå visstnok også noteres i London City.
· · Når A-pressen - i likhet med mange andre - får anledning til å åpne tappekran, om ikke i statskassen, så iallfall i samfunnskassen, kan man igjen ta opp spørsmålet om pressestøtten. Når man ser at dette går så det suser, blant annet for A-pressen, blir det enda vanskeligere å komme med noe som helst moralsk og politisk forsvar for pressestøtten til A-avisene. Det hjelper ikke hvilke bokføringskrumspring man kommer med, det er og blir usmakelig. A-pressen tapper i dag statskassa for 95 millioner kroner. Arbeiderbladet alene får 29 millioner kroner i statstøtte. Er ikke A-pressen nå i stand til å klare seg uten disse skattepengene?
· · Den samlede pressestøtten er nå på 202 millioner kroner. Det har vært politisk konsensus om å kreve avgifter av kulturlivet og øremerke dem til beslektede kulturelle formål. Kanskje det var en idé å auksjonere ut radio- og tv-konsesjonene og bruke pengene til medier som sitter trangt, og ikke til A-presse-avisene som allerede har tappekran inn i samfunnskassen? Man kunne øke støtten til for eksempel Ny Tid, som nå har 2,3 millioner i støtte, og gi også Finansavisen - som av uforståelige grunner er nektet støtte hittil - et sugerør inn i statskassa.