Paradig-dig-dig-dig-dig ...

Avislesere flest reflekterer sjelden over hvilket press vi kulturjournalister lever under: Massenes forventning om at vi daglig skal øse raust og reflektert fra et uvanlig rikt indre liv.
Selvfølgelig er kulturjournalisters indre liv ufattelig mye rikere enn vanlige menneskers. Eksempelvis får vi en mengde pressemeldinger i posten og på faks hver eneste dag, likevel: Det er et fryktelig slit å leve et så rikt indre liv som det vi kulturjournalister gjør. Det tar rett og slett på. La oss utdype:
· · Først i disse dager, og dét etter ikke ubetydelige strabaser, har vi rukket å installere de siste begivenheter i vår anskuelse: Frigjøringsjubileet, Arve Solstads 60-årsjubileum, Aasen-jubileet. Nå gledet vi oss til noen tids fortjent restituering, i visshet om at vår anskuelse på ny lå velordnet med ryddige tellekanter, men hva skjer: Jo, astronomene fastslår at det kan finnes liv på planeter bare et par intergalaktiske steinkast unna; Norsk språkråd bestemmer at Noreg nå kan kalles Norge og undersøkelser viser at øl er helsebringende samt at gulrøtter er lungekreftframkallende.
Det er da vi spør: Skal det aldri bli fred å få?
· · I dag morges våknet vi ved at det rykket i vårt paradigme, rykket oss ut av både søvn og seng. Et blikk i speilet var nok: Vårt tidligere velordnede paradigme var nå et eneste rot. Vår anskuelse lå som en studenterhybel etter eksamensfesten, ikke en eneste ting på plass. Kort sagt: Kaos, det var bare å begynne med å etterstrebe orden helt fra bunnen av, «Hvem er jeg?», «Hvorfor?», «Hvem har tatt håndkleet mitt» osv. Først da de basale sannheter var utprøvd og tevannet i kok, hadde det lykkes oss å etablere den nødvendige plattform for bearbeiding av de nyeste inntrykk. (Se slutten av forrige avsnitt).
· · Først tok vi for oss det der med liv på andre planeter, og kan her og nå avsi at det vil bli en intellektuell og juridisk nøtt for en nasjon med vår fremmedpolitikk. Et eksempel: Sett at det plutselig står et romvesen på Slottsplassen, uten oppholdstillatelse, uten pass, uten penger, uten nynorsk ordbok - hva gjør Grete Faremo da? Beordrer øyeblikkelig utvisning til sist kjente oppholdsgalakse om lag 30 lysår unna? Med politieskorte? Innvilger midlertidig oppholdstillatelse på humanoidisk grunnlag?
Eller vil myndighetene prioritere muligheten for nye eksportmarkeder og sende Grete Knudsen til Slottsplassen med gitar, rådgiver og nyskrevet sang på departementets brevark? Forsøke å innynde seg hos den utenomjordiske til tonene av «Lille vakre Anna»: Lille venn fra rommet/om du vil/kjøpe laks og olje, svin og sild/...? Det ville iallfall vært en effektiv test på om vi kan snakke om intelligent liv eller bare liv på andre planeter.
· · Liv på andre planeter - selv ikke en kulturjournalist blir helt ferdig med et sånt aspekt i løpet av en frokost, det må en lunsj til også. Langt enklere da å inkorporere legevitenskapens nyeste erobringer på bevissthetens harddisk: En ølskvett pr. dag gir god helse. Fra før av vet vi at rødvin er bra for hjerte og årer, i likhet med havre, og med logisk stringens satser vi nå derfor på en frokostblanding bestående av rødvinsmarinerte havregryn tilsatt havrekli, overhelt ca. 2,5 dl mørkt øl.
· · Og vi skal helt sikkert slutte å røyke gulrøtter. Kulturjournalister gambler ikke med sin egen helse i utrengsmål.