Av HALVOR ELVIK
Lederne for de to kamrene i Kongressen skifter på å utpeke hvem som skal svare på presidentens årlige tale til en samlet Kongress om «Tilstanden i unionen». I år utpekte Bob Dole seg selv. Det gjorde han også i 1994 og gikk til frontalangrep på presidentens planlagte reform av helsestellet som førstedame Hillary arbeidet med. Den gang lyktes Dole. I ettertid blir dette tilsvaret betraktet som en viktig innledning til republikanernes suksess ved mellomvalget der partiet erobret flertallet i begge kamrene i Kongressen.
Men det er farlig å forsøke å gjenta en suksess. Bob Dole mislyktes tirsdag kveld. Kanskje fatalt.
Onsdag morgen kom morgenavisene med kommentarer og meningsmålinger der Bob Dole ble utpekt som klar taper i valgårets første store konfrontasjon med presidenten.
Det er de mest konservative aktivistene i det republikanske partiet som avgir stemme i primærvalgene, og som møter fram i partiforsamlingene der delegatene velges til landsmøtet i august. Den republikanske kandidaten som skal vinne her, må være patent konservativ.
· · Bob Dole har vært kompromissmaker og politisk dyr i Washington i 35 år. Han har riktignok markert seg på høyresiden når det har vært nødvendig for å hanke inn stemmer. Han gjorde det da han var Gerald Fords visepresidentkandidat i 1976 og Ford hadde problemer med å demme opp for Ronald Reagan. Men stort sett har Dole operert i det politiske sentrum og arbeidet fram pragmatiske kompromisser. Foran primærvalgkampen og etter den høyreradikale, såkalte «revolusjonen» ledet av Newt Gingrich, har Dole igjen markert seg på høyresiden som en nyfrelst «True Blue».
Dermed ble et relativt høyreorientert, aktuelt sentrum ganske tomt for presidentkandidater mens Dole var ute og badet med Gingrich. Det tomrommet ble fylt tirdag kveld da president Bill Clinton kjørte sitt valgkamparsenal inn i dette sentrum. Han framsto i en positiv TV-sending med et budskap som ble mer og mer populært etter hvert som han iførte seg det ene moderat konservative valgplagget etter det andre.
Det er 23 år mellom Bob Dole og Bill Clinton, og aldersforskjellen trådte tydelig fram da Dole fulgte rett etter presidenten med sitt 12 minutter lange tilsvar. Mens Clinton var omgitt av pomp og prakt, talte Dole fra sitt kontor i Senatet bare med en tekstmaskin som publikum. Han var skarp i sin kritikk av Clinton, men framførelsen var flat og uinspirert i sammenlikning med presidentens.
· · Dessverre for Dole virket han trøtt og gammel, og konkurrentene i den republikanske primærvalgkampen kastet seg øyeblikkelig over ham med fornyet kraft i påstanden om at han ikke kan slå Clinton til høsten. Dole hadde ikke noe godt svar på Clintons åpenlyse tyveri av republikanernes valgklær. Han virket bare litt lamslått. Og Clinton har med dette klart signalisert at han vil føre sin valgkamp i det aktuelle sentrum av amerikansk politikk, selv om høyreradikalismen har flyttet sentrum mange hakk til høyre.
Presidenten ser ut til å ha lykkes med sin strategi, men det var ingen lett oppgave han sto overfor tirsdag kveld. Han talte til en forsamling der motstanderne har flertall og er meget fiendtlig innstilt etter vinterens krig om budsjettet. Presidenten måtte heve seg over striden for å rekke fram til folket. Meningsmålingene tyder på at han klarte det.
Han formidlet et inntrykk av seg selv som en samlende leder, mens bildene av uttrykksløse og sinte republikanere formidlet motstanderne som forsteinete, humørløse revolusjonære à la Stalin.
· · Den erkekonservative populisten Pat Buchanan sa det slik: «På denne kvelden tapte det republikanske partiet slaget om de politiske ideene.»
