Dagbladet



Inn i Europa

Med 164 mot 15 stemmer ble Russland torsdag tatt opp i Europarådet. Rådets oppgave er å sikre menneskerettigheter og parlamentarisk demokrati i Europa. Den blir neppe lettere med Russland som medlem. Samtidig som avtemningen foregikk, ble en fjernsynsprodusent skutt i sin egen leilighet i Moskva.

Av PETER NORMANN WAAGE

Nå er ikke mordet oppklart, de skyldige blir vel neppe noen gang funnet - det er i alle fall regelen når det gjelder slike mord - derfor kan vi strengt tatt ikke si om mordet hadde sammenheng med mannens virksomhet i fjernsynet. Likevel er hendelsen et viktig symptom: Det er meget langt fra den russiske virkeligheten til de prinsipper Europarådet skal forsvare.
· · Ikke bare kriminelle, men også statens egne representanter, har så langt i år markert at de har en noe spesiell forståelse av hvordan menneskerettighetene skal beskyttes. Det er bare vel en uke siden president Jeltsin sluttet å bombe landsbyen Pervomajskoje for å redde de gislene tsjetsjenerne hadde tatt. Vel kan man støtte harde tiltak mot terrorister, men med den aksjonen innførte Jeltsin et nytt prinsipp: Bomb hele landsbyen, så gir terroristene seg nok.
· · Det pinlige var at terroristene ikke ga seg, ja, først dagen før Russlands inntreden i Europarådet syntes gisseldramaet å gå mot slutten. Til tross for at Jeltsin en uke tidligere hadde erklært at gislene var sluppet fri, ble da 42 av dem sendt med egen buss fra Tsjetsjenia der terroristene hadde søkt ly. Og om det ikke var nok at de russiske myndighetene ble grepet i én løgn, så arrangerte tsjetsjenerne et offisielt farvelselskap for gislene før de fikk sin buss. Stikk i strid med Jeltsins påstander, kunne gislene fortelle at de var behandlet bra, og at ingen var blitt drept.
· · Militæraksjonen mot den en gang så fredelige landsbyen er bare ett blant flere markeringstrekk Jeltsin har foretatt seg i det siste. Alle peker mot samme mål: Vinne presidentvalget i juni ved å ta stemmer fra kommunistene og nasjonalistene. I velkjent sovjetisk stil beskyldte han økonomiminister Tsjubais for «sabotasje» - han fikk skylden for at kommunistene vant valget - og erstattet ham med Vladimir Kadannikov. Den tidligere utenriksminister Kosyrev er skiftet ut med KGB-veteranen Primakov. Han har antydet at Russland kanskje har mer til felles med Kina enn med Vesten. Den nye økonomiministeren var inntil nå leder for den gigantiske bilfabrikken Avtovaz, og er talsmann for flere statlige overføringer til industrien.
· · Overfor sine potensielle velgere gir Jeltsin inntrykk av at han vil hjelpe pensjonister, arbeidsløse - kort sagt de gruppene som i fortvilelse over reformene ga sine stemmer til kommunistene. Og de som lengter tilbake til et mektig russisk imperium, får sitt med maktdemonstrasjonen i Tsjetsjenia og Pervomajskoje. Til tross for sin erfaring som sovjetisk politiker, har ringreven Jeltsin trening i å stå til rette for velgere, og har lært spillet.
· · Derfor kan det også være han vinner valget i juni, for aldri er han bedre enn når han har en klart definert fiende. Likevel betyr ikke det at velgerne får det de håper på. Den delen av det demokratiske spillet har han også lært. Fortsatt er russisk politikk styrt av mektige grupperinger, eller «klaner», der den militærindustrielle nå synes å ha styrket sin posisjon. Kadannikov har signalisert at han vil støtte militærindustrien. Blant andre medlemmer av denne klanen finner vi Jeltsins livvakt, Korsjakov, og sjefen for sikkerhetspolitiet, Barsukov. Han ledet aksjonen i Pervomajskoje.
· · Onsdag offentliggjorde Sergej Kovaljov, Russlands ombudsmann for menneskerettigheter, et åpent brev til president Jeltsin der han forkynte sin avgang. Han påpeker at Jeltsin ikke er noe alternativ til Sjirinovskij eller kommunistlederen Sjuganov. Det er mer som forener de tre enn som skiller dem. Kovaljov tilhører dem som i Sovjetunionen ble kalt dissidenter. Deres håp sto til Vestens engasjement. Nå, når Russland er blitt medlem av Europarådet, har Vesten fått fornyet ansvar for menneskerettighetene i Russland. Hvis Boris Jeltsin får ture fram som han har begynt, kan han komme til å skandalisere mer enn sin egen demokratiske maske. Han kan skandalisere hele Europarådet.





© Dagbladet, 29. januar 1996