Med datafrik mot framtida

«Før vi kan glede oss over fordelene ved slik bruk som er beskrevet i forrige kapittel, må motorveien eksistere. Det gjør den ennå ikke. Kanskje blir enkelte overrasket over dette, ettersom alt fra et rikstelefonnett til Internett omtales som 'informasjonens motorvei'. Sannheten er at den egentlige motorveien sannsynligvis først vil bli tilgjengelig for husholdninger tidligst om ti år.»
Jeg blir ikke overrasket, og det er godt å se at dette blir sagt av selveste Bill Gates: Den store Microsoftskaper og -leder som tjener så uhorvelig mye penger på datamaskinprogrammer. Det «forrige kapittel» han henviser til, står i boka «Veien mot fremtiden», som har fått delvis nedlatende omtale, men som likevel står på bestselgerlista i New York Times på åttende uka nå.
· · Man kan godt raljere litt over tidas største datanerd (datafrelst person), når han visjonerer om framtida og ikke legger skjul på hvilken rolle Microsoft har spilt og kanskje vil spille i arbeidet med å bygge informasjonens motorvei. Men det blir selvfølgelig ingen dårlig bok når Gates skriver den sammen med sin visepresident Nathan Myhrvold og den Pulitzerpris-vinnende journalisten Peter Rinearson, og den er oversatt og språklig glimrende bearbeidet av vår hjemlige guru Jon Bing.
· · For den som har fulgt litt med, står det lite nytt i boka, men her er det samlet og systematisert alt det mange journalister nå i flere år har skrevet av etter hverandre og resirkulert om den fantastiske framtida. For den som ikke har fulgt med, kan det være fascinerende lesning.
Gates og hans kolleger repeterer litt av forhistorien, gir sine egne erfaringer og beskriver i detalj hvordan man antar at datamaskinene integrert med fjernsynet, telefonen og så videre, og bundet sammen med nye fenomenale kabler i et verdensomspennende finmasket nettverk, skal omskape vår hverdag i arbeid, skole, hjem og fritid.
· · Selv om forfatterne bruker det meste av boka til å beskrive alt dette, glemmer de ikke å helle kaldt vann i årene til alle de frelste datafrikene som maser med at det gjelder å raska på for å nå toget. Men toget er jo ikke satt opp ennå. Linjene er ensporede og svakt fundamenterte og det er knapt en plattform å vente på.
Gates beroliger også alle dem som kanskje er litt engstelige for medieframtida: Boka og avisa vil lenge være å foretrekke framfor sine digitale motstykker. I minst et tiår vil det være like hensiktsmessig å lese lange dokumenter på papir som på skjerm. Skjønnlitteratur vil ikke høste fordeler av «elektronisk organisering». Internett har et enormt potensial, men forventningene må ikke skrus for høyt. Hva kunstverk angår, «er det ikke noe som å se det egentlige bildet». Det vil bli utgitt aviser lenge ennå og vi vil fremdeles gå i parken, på kino og i butikken, og Gates vil spille bridge med vennene sine.
· · Som om vi ikke visste det, men det er godt at størrelser som Gates sier det. Det har med markedet å gjøre og oss som skaper det, forbrukerne. Ingen vil bygge motorveier uten å tjene penger på det. Ingen vet ennå nøyaktig hva vi ønsker oss av informasjonens motorvei. Det vil vi finne ut av etter hvert som vi kjøper eller forkaster tilbudene, etter hvert som de passer oss. Med andre ord: toget går ikke før vi kommer og lokføreren vet hvor vi vil hen.
Dagens kronikk: «Privatisering av arvesølvet». Av Ottar Brox.