`Gjengangere anno 1996`

Den sikreste konklusjonen man kan trekke etter at søkerlistene til sjefsjobbene ved Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret er blitt kjent, er at norske teatersjefer ikke vokser på trær. Uansett hva man måtte mene om både søkere og søkerlister, så understreker også denne søkeromgangen at rekrutteringsgrunnlaget til toppjobbene i norsk teater er svært tynt.
· · Å se de to søkerlistene er på mange måter som å se en fortegnelse over norske gjengangere anno 1996. Her er navn som figurerte som teatersjef allerede for flere tiår siden. Her er navn man forbinder med økonomiske fiaskoer. Her er navn det nesten gror mose på, og navn som har gått igjen og igjen på søkerlister de siste åra. Ja, det er i grunnen noe spøkelsesaktig og spiritistisk, noe i retning av gjenkomst fra det hinsidige, over søkerlistene til Oslo Nye og Det Norske Teatret.
· · Men det største poenget er i og for seg ikke at ingen av søkerne er under 40 år. Poenget, og problemet, er at ingen av søkerne påkaller en umiddelbar overbevisning om at de er den rette til en sjefsjobb; at navnets nevnelse gir et varsel om nytenkning, om kunstnerisk profilering, om hva som er viktig for et stort Oslo-teater i vår tid. En teatersjef skal jo ikke bare ha kunstnerisk, administrativ og personalmessig kompetanse, han bør vel også stå for noe, mene noe, ville noe med sitt teater?
· · Det kan vel neppe herske noen tvil om at dragkampen på Oslo Nye kommer til å stå mellom nåværende teatersjef Janken Varden og instruktør Kjetil Bang-Hansen, med regissør Bjørn Sæter som en farlig outsider. Janken Varden har bare ønsket å prolongere sin stilling for en kortere periode (fordi han venter på at sjefsstillingen på National snart blir ledig?). Men vil styret ha Varden etter «Albertine»-fiaskoen, etter at en stor del av ensemblet har ytret sterkt ønske om Kjetil Bang-Hansen og etter at Oslo Nye under Varden er endt opp med en kunstnerisk sett litt diffus mini-National-profil?
· · Og likeledes kan det vel herske liten tvil om at dragkampen på Det Norske kommer til å stå mellom Vidar Sandem (som var aktuell for Teatret Vårt i Molde i fjor), og ... og ... ja, hvem egentlig? Dansken Daniel Bohr er til tider en ypperlig instruktør, men hva med økonomi og administrasjon (og ansettelse av en danske i Ivar Aasen-året)? Og teatersjefen i Molde, Morten Borgersen, har han det som skal til for Det Norske når han ble veid og funnet for lett for Den Nationale Scene i Bergen i fjor?
· · Dersom styrene ved henholdsvis Oslo Nye og Det Norske ansetter respektive Kjetil Bang-Hansen og Vidar Sandem som nye teatersjefer, gjør de intet dårlig valg. Men hodepinen må like fullt være at det er få sjefsemner utenom søkerlistene, simpelthen fordi toppsjiktet i norsk teater av en eller annen grunn er blokkert for tilførselen av nytt, friskt blod. Det er styrenes hodepine, og det er norsk teaters hodepine.