Østersjøen - vårt nære omland - tegner om hele sin politiske geografi. Russland sover. Tyskland vokser. Mens Sverige i all beskjedenhet vil spre folkhemsevangeliet over havet.

Mare Germanicum

VISBY, GOTLAND (Dagbladet): - Svensk nøytralitet betyr noe annet nå. General G£ran DeGeer stryker seg over haken, og ser ut av vinduet. Han vegrer seg mot å fortsette resonnementet. Det finnes likevel ingen klare svar. Bortsett fra at det knapt er noen å være nøytrale i forhold til. Dessuten skal forsvarsbudsjettene kuttes med ti prosent.
Ved kaia i den lille byen Slite på Gotland ligger en viktig del av svaret på hvorfor svensk sikkerhetspolitikk har endret seg dramatisk. En gjennomrustet holk fra Riga klamrer seg hjelpeløst til brygga mens den kjemper mot tyngdekraften. En værhard høstdag i fjor var 60 livredde asiater hjelpeløse fanger i denne havets utrangerte 2 CV. Mer enn 2000 ulovlige innvandrere ble smuglet inn i Sverige i liknende rustholker i fjor. For nøytrale som for allierte. Det er smugling av mennesker og narkotika som gir sikkerhetsbegrepet mest mening i en ny tid for «fredens hav».
· · De dramatiske endringene i Østersjøen handler alle om Sovjetunionens fall. I kjølvannet av sammenbruddet har Russland forsvunnet som supermakt. Vi har fått et samlet Tyskland. Vi har fått tre nye demokratier i de baltiske statene, og et Polen på god vei mot en kapitalistisk markedsøkonomi. Dessuten ble både Sverige og Finland medlemmer av EU for et drøyt år siden. I et historisk perspektiv er endringene dramatiske. De er av slike dimensjoner som ellers bare kriger og revolusjoner skaper.
· · Fra å være et hav dominert av Sovjetunionen og Warszawapakten, har Østersjøen blitt EU-hav. Handel og kommers er det nye evangelium. Økonomisk vekst er øverst på dagsordenen når regjeringssjefene i Østersjø-området - blant dem Gro - møtes i Visby på Gotland 3. og 4. mai. For avtroppende statsminister Ingvar Carlsson er økonomisk vekst og politisk stabilitet i de nye demokratier en vesentlig del av den sikkerhet Sverige søker. Men satsingen i Østersjø-området er ikke på et annet nivå enn den satsing EU har signalisert overfor det tidligere Øst-Europa ellers.
· · Bak de vakre ord om framgang og demokrati ligger trusselen fra et Russland som ingen vet hvor går. - Det er avgjørende for oss å få Russland inn i et pragmatisk samarbeid, sier Ingvar Carlsson til en gruppe journalister fra Østersjø-landene. Russland ligger liksom bare der, enten som en udetonert bombe, eller som mulighetenes marked.
· · «Pragmatisk samarbeid» er i det hele tatt den svenske statsministerens favorittbegrep når det gjelder Østersjø-samarbeidet. Og det er jo like greit, siden det Østersjø-samarbeidet landene legger opp til verken inneholder de store prosjekter, eller de store pengene som skal til for å skape de store prosjektene. Én milliard svenske kroner skal brukes til å utvikle samarbeidsprosjekter over havet. For noen år siden brukte den svenske stat 60 milliarder kroner på å redde svenske banker ut av den bankkrisa som også rammet Norge.
· · Det Sovjet-proklamerte «Fredens hav» var under den kalde krigen i virkeligheten det helt motsatte. Miljø-ødeleggelsene etter sovjetiske baser i de baltiske landene og i Kaliningrad-området vitner om dette. Men rivaliseringen er ikke borte med den kalde krigen. Østersjøen har alltid vært et område for europeisk stormaktsrivalisering. Og maktvakuumet som ble skapt av Sovjetunionens fall, fylles nå sakte av Tyskland.
· · - Vel, vi er ikke direkte engstlige for økt tysk øvingsaktivitet, sier general DeGeer. - Men vi registrerer at aktiviteten er trappet merkbart opp. Og at Tyskland har hatt flåteøvelser helt opp til Finskebukta, sier han. Russiske øvelser forekommer ikke. Heller ikke de baltiske landene har penger å avse til militær aktivitet. Derfor handler rivaliseringen i Østersjøen om penger og handel. Og den handler om EU-partnerne Tyskland og Sverige som de regionale stormaktene. Inntil Russland finner ut hvor det går. Da kan problemstillingene med ett bli helt andre.