Romanen om Clinton

NEW YORK (Dagbladet): «Primary Colors» heter romanen som alle i det politiske miljøet i Washington ønsker de hadde skrevet. De som blir spurt, nekter frenetisk, men takker for komplimenten. Den tidligere redaktøren for The Times fra tida før Murdoch, Harold Evans, leder nå kvalitetsforlaget Random House som er utgiveren. Han bedyrer at han ikke aner hvem forfatter «Anonymous» er.
Alle som arbeidet i Bill Clintons kampanjeorganisasjon under primærvalgkampen i 1992 skuler derfor på hverandre og lurer: «Kan det være deg?» Stadig flere samtaler i cocktailselskapene i Georgetown gjelder denne romanen etter at den ble rosende anmeldt i Washington Post, New York Times og nyhetsmagasinet Time.
· · Gode kritikker og dagens tema er mer enn den mest ambisiøse forlegger kan håpe på. Foreløpig er «Primary Colors» trykt i seks opplag, og den stiger på listene i valgåret.
Anmelderne framhever at boka er glitrende godt skrevet, men det er omtrent så langt den litterære analysen rekker. Resten handler om politikk og forfatterens identitet. Boka tar for seg Bill og Hillary Clinton i den tidlige fasen av valgkampen 92, da kandidaturet holdt på å grunnstøte på avsløringer av kandidatens utroskap og motstand mot Vietnamkrigen.
· · Fortelleren i boka er helt tydelig rådgiver George Stephanoupolos, forkledd med svart hud. Stephanoupolos er en av dem som er blitt spurt om det er ham, og som nekter. I boka blir han gjenstand for fru kandidatens tilnærmelser. Hun fører et kontant språk og sier om sin husbond at han kunne ha vært en stor mann «hvis han ikke hadde vært upålitelig, tankeløs, rotete og udisiplinert».
Men fru Susan Stanton (Bill kalles «Jack») og en desillusjonert stab forblir likevel blendet av kandidatens sjarme, utstråling, utvilsomme politiske teft og dyktighet.
· · Martin Walker skriver i Washington Post at det er her fiksjon og virkelighet kommer nærmest hverandre. «Den avgjørende erkjennelse i «Primary Colors» er at Bill Clinton er født til å drive valgkamp,» skriver han i en svært positiv anmeldelse.
Bill Clinton sier at han ikke har lest boka (selv om han er en ivrig lesehest). Kanskje får han tid til å kikke på den når han seinere legger ut på presidentvalgkamp?
· · I mellomtida håper Clinton at reporterne har avslørt hvem forfatteren er: «Dere finner ellers ut alt mellom himmel og jord. Det minste dere kan gjøre er å fortelle oss hvem som skrev denne boka. I løpet av de siste tre åra er det den eneste hemmeligheten som ikke er lekket ut i Washington,» sier han.
Selvsagt er det sladderaspektet og den tynne litterære forkledningen av Den første familie og andre nasjonale, politiske kjendiser, som fyrer opp under salget. De mest fantasifulle sier og skriver at forfatteren var en republikansk spion i Clintons valgorganisasjon. De fleste tipper heller på en reporter som fulgte kampanjen på nært hold, og noen peker på magasinjournalisten Lisa Grünwald som tidligere har utgitt to romaner med pen suksess. Mandy sier at hvis Lisa skrev boka «så har hun ikke sagt det til meg».
· · Men kanskje er det presidenten selv? Han trenger penger til rettssaken som Paula Corbin Jones har anlagt mot ham for seksuell trakassering.
Dagens kronikk: «Lokalfjernsyn med. kongelige privilegier». Av Sigurd Allern og Gunnar Bodahl-Johansen