Av Per Vassbotn
Så ble da også denne Stortings-reformen vedtatt i fjor høst med bare én stemmes overvekt og som en prøveordning ut denne stortingsperioden. Kjenner vi komiteen rett, blir det ingen hekseprosess vi vil være vitne til når de to ansvarlige for Rikstrygdeverkets dataprosjekt skal utspørres, sosialminister Hill-Marta Solberg og trygdedirektør Eva Birkeland. Dette er et åpent komitémøte for å finne og belyse fakta, ingen domstol. Stortingets folkeskikk krever både et høvisk, parlamentarisk språkbruk og tilbakeholdenhet med egne oppfatninger. Selv komitémedlemmenes taletid er begrenset, ti minutter på hver er det hele.
· · Kontrollkomiteens leder, den til tider fornuftige høyremann Petter Thomassen, har vært en viktig pådriver for høringsinstituttet som ledd i en sunn fornyelse av vårt stivnede parlament. Han vet at all skepsis i korridorene bare kan overvinnes med en suksess i det tradisjonelle stortingsarbeidets ånd: Traust, saklig og grundig. Thomassen kommer nok til å holde ekstra hardt om møteklubba når Carl I. Hagen kommer inn i kamera-og lyskastersirkelen: Komiteens oppgave er ikke infotainment, men åpen saksforberedelse. Ikke engang konklusjoner skal trekkes for åpent kamera. Og den ansvarlige statsråd er under enhver omstendighet ansvarlig overfor Stortinget, samme hvor mange byråkrater som kalles til høringene.
· · Er man først på leting etter innvendinger mot åpne komitéhøringer, ligger en av de mest tungtveiende akkurat her. Det heter seg at Stortinget kjenner bare statsråden. Og det stemmer at det bare er statsråden som kan stilles til ansvar for eventuelle misgjerninger, egnes eller andres. Men stortingskomiteene har gjennom lang tid kjent langt flere. Det kommer gjerne en hel armada av rådgivere, ekspedisjonssjefer, underdirektører og saksbehandlere i følge med enhver statsråd som kalles til komité for å oppklare et eller annet. I tillegg er det et sant renn på komitédørene av ordførere, generalsekretærer og forbundsledere som vil påvirke minst et budsjettkapittel eller en lovparagraf hver, året rundt. Nå kan også mer eller mindre obskure lobbyister trekkes for enhver komité i åpen høring - hvis komiteen vil og tør.
· · Selvsagt dreier denne formen for saksforberedelse seg mye om maktbalansen mellom regjering og Storting. Stortinget har nå fått en ny mulighet til å drive det regjeringsfolk så lett kaller «stortingsregjereri» - en detaljrik hersing med forvaltningens «egne» saker. Men den dreier seg også om det evige hat-kjærlighetsforholdet mellom politikerne og mediene. Enda verre enn stortingsregjereriet oppfattes fjernsynsregjereriet å være - det er Stortingets og regjeringens felles fiende. Løvebakken kan kanskje gjenerobre noe av dagsordenfunksjonen hvis dagsorden i større grad kan settes i stortingskomiteene og ikke så mye i de elektroniske redaksjonene.
· · Så får vi som i dag har fri formiddag eller TV på jobben, stirre oss gjennom denne eneste stortingsreformen siden Jo Benkows garasje. Kanskje kan politikerforakten bli noen millimeter mindre og byråkratiskepsisen tilsvarende større når de stakkars ansvarlige for dataskandalen i Rikstrygdeverket er ferdig utspurt. Og kanskje kan dagens porsjon av åpen motmakt gi blod på tann: Det er nok av saker som ligger og venter på sine utspørrere, i alle komiteer. Og muligens vil TV-publikummet få sine nye yndlinger blant hittil ganske ukjente politikere, slik Bent Røiseland med sitt levende ansikt og kjappe Holum-språk ble hele landets TV-kjendis i løpet av en eneste stortingsdebatt for 33 år siden.
