Av MARKUS MARKUSSON
Anbefalingene i «Mangfold i media» - eierskapsutvalgets utredning fra april i fjor - skal opp til behandling med tid og stunder. En av anbefalingene er «Lex Schibsted» - forslaget om at avismarkedet deles i tre mellom Schibsted, Orkla og A-pressen. Om krysseierskap i etermediene har det vært sagt lite. Det er fritt fram for operatørene.
· · Hvilket pr. i dag har ført til at Schibsted eier Norges to største aviser, Aftenposten (100 prosent) og VG (100 prosent), Schibsted Forlag, Schibsted Film, TV+, ScanFoto og Schibsted Nett - alle 100 prosent, 21 prosent av Norsk Telegrambyrå, 33 prosent i TvNorge, 33 prosent i TV 2, 10 prosent i Harstad Tidende, 32 prosent i Adresseavisen, 12 prosent i Bergens Tidende, 31 prosent i Stavanger Aftenbblad og 25 prosent i Fædrelandsvennen. Dessuten eier Schibsted 11 små selskaper som driver TV- og videoproduksjon.
· · Dette kommenteres av politikerne i en beroligende tospalter i Aftenposten med tittelen «Avslappede reaksjoner». Hallgrim Berg (H) sier det er greit at norske eiere kommer inn, eiere som kan tilføre noe - som har evne til utvikling av programkvalitet. Jon Olav Alstad (A) sier det er fint med norske eiere, selv om enkelte av dem begynner å vokse seg ganske store. Jorunn Hageler (SV) ser at maktkonsentrasjonene skjer med rivende fart og syns det er fint med norsk eierskap, men uttrykker bekymring, sammen med Alstad, for hva som vil skje med ytringsfrihet og mangfold.
· · Hva som vil skje i Schibsteds aviser vet vi sånn noenlunde. Der holdes redaktørplakater i hevd så langt de rekker og mangfold og frihet retter seg etter gjeldende skikk og bruk. Inntektene også. De kommer delvis fra løssalg, men mest fra annonsemarkedet. Fundamentet i annonseinntektene ligger i det som kalles rubrikkannonser - småannonser om stillinger, tjenester, eiendom og delvis varer - tilbud og etterspørsel fra publikum, en legitim og renslig affære.
På Internett - eller hva det måtte komme til å hete - vil også annonseryggraden være rubrikkannonsene, annonser som publikum oppsøker aktivt. Nettet egner seg dårlig til de store merkevareannonsene som ingen vil be om aktivt. De vil ha sitt store medium i fjernsynet.
· · Og det er her politikernes taushet overrasker. Schibsted er nå dominerende på det norske fjernsynsmarkedet, og her har annonseringen en helt annen struktur og funksjon enn rubrikkannonsene i de andre mediene. Store merkevareannonsører som bleie-, bil- og bukseprodusenter som lager dyre reklamefilmer må henvende seg til et stort publikum. Et stort publikum kan bare skaffes ved hjelp av populære tv-programmer. Konsekvensen av det kjenner vi.
· · I tråd med denne filosofien bør man også kunne spå at Schibsted med TvNorge vil fortsette å legge vekt på riksaspektet i annonsepolitikken. Det er der pengene ligger, og ikke hos den lokale kjøpmann. Også av den grunn er det overraskende at sindige politikere så lett ønsker våre nasjonale Murdocher og Berlusconier lykke til videre.
