Glem aldri henne ...

Elsk din euro! krever EU-kommisjonen i sin PR-kampanje for den felles valutaen - og på en kulturside ligger det nær å sitere dikteren: Glem aldri henne du aldri møtte.
For en mer håpløs kjærlighet har knapt vært markedsført siden Gunnar Reiss-Andersen skrev diktet «Til hjertene» for 70 år siden. Selvfølgelig var dette klart for de mer betinget EU-romantiske blant oss allerede da danskene sa nei til frieriet fra Jacques Delors og andre profesjonelle europeere ved første folkeavstemning.
Og nå har det attpåtil gått opp for eks-supereuropeer Delors, hører vi fra Brussel - om ikke for hele den politiske klasse og dens klassekamerater i næringsliv og media. Over et år etter vår egen folkeavstemning kan forskerne endelig fortelle oss hvorfor det måtte gå som det gikk, mens politikere og næringslivets mer eller mindre ansvarlige menn stadig forteller hvorfor det må gå som det ikke går.
· · For siste EU-toppmøte i Madrid var en stor suksess, fikk vi vite, og den felles valuta er i rute over hodet på disse europeerne som ikke vil ha den. Selvfølgelig kan dertil egnede korrespondenter hevde at forståelsen for den er økende, og selvfølgelig viser siste Eurobarometer at hver annen EU-europeer sier ja til euro, mot hver fjerde nordmann.
· · Men tilslutningen er størst i landene i sør der så mange ønsker å få del i tyskernes rikdom, og ikke blant tyskere og liknende som knapt ønsker å få del i andres fattigdom. Derfor advarer politikerne mot at det skal gå politikk i denne saken og framfor alt populisme - og antydninger om å spørre det såkalte folk blir oppfattet som en majestetsfornærmelse, konstaterer Saarbrücker Zeitung, lokal monopolavis i periferien av SPD-formann Oskar Lafontaine. Og likevel: «Pengeunionen i det blå», kunne Aftenposten plutselig slå fast over to beskjedne spalter, og Delors sådde tvil om ØMU og euro og hva det ellers måtte være. På den annen side, stadig ifølge Ole Mathismoen i Brussel: - Ingen grunn til tvil eller uro. Euro-en kommer! lyder budskapet fra Europas finansministere og sentralbanksjefer - og selv har de stått på hodet de siste dagene for å få folk til å tro at det ikke er noen tegn på økonomiske nedgangstider.
· · Og der står de utvilsomt fremdeles - med de beste hensikter, må vi gå ut ifra: Nå gjelder det å samle Europa innen siste frist fra Maastricht, og det får ikke hjelpe at det ikke nytter å innføre en felles valuta uten en felles økonomisk styring. Euro-politikk er fortsatt det umuliges kunst, forstår vi, slik den har vært helt siden stats- og regjeringssjefene ytret sitt første EMU - og la oss ikke hovere over det.
La oss heller lete etter forklaringen på det som foregår rundt oss - og vi vil oppdage at vi ikke bare finner den hos dikter Reiss-Andersen men også hos filosof Hans Vaihinger: I sitt verk «Die Philosophie des Als Ob» registerte han allerede 85 år før Aftenpostens Brussel-korrespondent at vi gjerne godtar falske påstander og urealistiske tanker for å innpasse oss i en irrasjonell verden.
· · Som om fiksjoner skulle være fakta. Monopolpenger! raste euro-skeptikere uten sans for avansert filosofi, og i Brussel foreslår kommissær Emma Bonino å markedsføre monopolspill med den felles valutaen for å venne oss til den:
Elsk din euro - eller gå rett i fengsel uten å passere mål. Sett opp hotell på Rådhusplassen, Delors - og glem aldri henne du aldri møtte.