De syndige små musene

«Men noen lurer på om det egentlig er utroskap hvis du bare driver og muser omkring.»
Setningen over er en oversatt tittel fra den amerikanske avisa USA Today, og den fanger et vell av problemstillinger i sitt (Inter)nett: Språklige, juridiske og moralske. Skal vi begynne med uttrykket «å muse omkring», en virtuell ostebit for vårt aldri slumrende Språkråd?
· · Uttrykket handler i denne forbindelsen om å ta datamusa - denne lille manøvreringsenheten for kjapp navigering i dataprogrammer - i sin hule hånd og klikke seg ut på sjekketur på Internett eller liknende cyberjaktmarker. Med litt hell og rimelig følsomhet i venstre museknappfinger kan man muse rundt i databasene, eventuelt base rundt i datamusene verden over, og opprette utenomekteskapelige forbindelser via elektronisk post. Det var det språklige, rent bortsett fra at vi med skrekkblandet fryd avventer striden om hvorvidt det nye verbet skal bøyes «muste», «musa» eller «maus» i fortid på nynorsk.
· · For språklige overlegninger vil knapt være det som opptar den mann eller kvinne som plutselig oppdager at ektefellen har mottatt e-post av typen: «Aller kjæreste, la oss dempe lyset og kle oss nakne for hverandre foran skjermene våre i kveld, du i Karlstad, jeg her hjemme på Hønefoss, og byte for byte bli ordentlig kjent ...» osv. Da vil nok helt andre betydninger av mus i fortid, nåtid og eventuell framtid spille en mer framtredende rolle.
· · 23. januar i år tok en John Goydan i New Jersey ut skilsmissebegjæring overfor kona Diane. Årsak: Utroskap - Diane hadde muset/musa rundt på Internett og bedrevet «elektronisk flørt med udiskutabelt erotisk tilsnitt» for masser av tellerskritt med en gift mann, kalt «Røyskatten», i Nord-Carolina. Goydan oppdaget musinga da han kom uventet hjem en høstdag og så at kona fikk det travelt med å slå av datamaskinen og røske et ark ut av skriveren. Da han selv slo på datamaskinen en halv time seinere, ga maskinen beskjed om at et brev ikke var skikkelig skrevet ut ...
· · Saken skal ha vært den første i sitt slag, og for et par dager siden falt dommen: Dianes museaktivitet kan ikke kalles utroskap, som forutsetter fysisk sex. Det finnes i denne sammenheng intet forbud mot å bedrive ord, de blir rett og slett for fattige. Snarere er Dianes eskapader i cyberspace mer å sammenlikne med pennevennskap enn sex, men amerikanske jurister ser likevel ikke bort fra at uhemmet musing vil føre til mange, godt betalte oppdrag i framtida.
· · Men hvor går de moralske grensene for menn og kvinners musing? Er dirrende musing, i sin fysiske alenehet, annerledes enn hemmelige telefonsamtaler eller glødende kjærlighetsbrev, stenket med parfyme og omhyggelig dekorert med håndnappede hår fra den del av kroppen som bare sjelden ser dagens lys, slik visse engelske adelsdamer skal ha hatt for vane å korrespondere i viktoriatida?
· · Nye tider skaper nye vaner og nye ord. Telesex og cybersex blir substitutter for virkelig sex, mus er ikke lenger bare et dyr eller en folkelig betegnelse på kvinnens kjønnsorgan. Men noe vil forbli uendret: Sorgen og raseriet ved å være bedratt, forrådt, sveket, uansett på hvilken måte - og kan musecruisere, datafriker, jurister eller Norsk språkråd gjøre noe som postverk og telefonselskap ikke har kunnet gjennom tidene?