Av JAN TYSTAD
Etter bomben settes det et stort spørsmålstegn ved Gerry Adams' makt og myndighet. Det er ikke sikkert at Sinn Fein-lederen er verd å snakke med. Han sier at han ikke ble informert om bomben på forhånd, og det kan bety at han har mistet kontrollen over IRAs militære ledelse.
· · Det har i årevis vært konflikt og maktkamp i IRA. Haukene hevder at den eneste måten for å få britene ut av Nord-Irland og få gjenforent hele Irland, er å bombe dem ut. 17 måneders våpenhvile har ikke ført dem ett skritt nærmere.
· · Det er de samme haukene som kontrollerer de katolske gettoene i Belfast og Londonderry og som lever av å presse penger av drosjeeiere, fabrikkeiere og pubverter. Det er disse som har makten i gettoene og som vil miste den hvis det blir permanent fred.
· · Bomben i London har gitt IRA stor publisitet. Det sies gjerne at én bombe i London er verd ti bomber i Belfast når det gjelder propagandaverdi. Men denne bomben har ikke gjort IRA mer populær i Nord-Irland.
· · I 17 måneder har det vært fred, bortsett fra noen drap på såkalte narkolangere som IRA har utført. 300 mennesker ville vært drept, hadde det ikke kommet en våpenhvile den 31. august 1994. De aller fleste i Nord-Irland ønsker at det skal bli permanent fred. De har under våpenhvilen gått fritt rundt i gatene uten frykt for å bli skutt. De har gått på restauranter og puber uten å være engstelige for at det er plassert en bombe i nærheten. Disse menneskene vil ikke støtte IRAs bombemenn, IRA har mistet støtte, men kan true folk i gettoene til taushet. Det har de gjort før.
· · Den irske regjeringen, det sosialdemokratiske partiet i Nord-Irland under John Humes ledelse og Sinn Fein klager over at britene har trukket fredsprosessen i langdrag. De ønsker fortsatt at alle parter innkalles til fredsforhandlinger så raskt som mulig. Britenes svar er at det må gjennomføres et valg først. Man må velge en fredsforsamling som skal utpeke dem som skal sitte ved forhandlingsbordet. Et slik valg vil føre til at protestantene (unionistene) vil få en overvekt og være i stand til å dominere forhandlingene.
· · Den nordirske statsråden, sir Patrick Mayhew, har sagt flere ganger at valget er «døra inn til fredsforhandlinger». Han er overbevist om at protestantene ikke vil sette seg til forhandlingsbordet uten at det først blir holdt valg.
Dette dreier seg også om makt. Statsminister John Major har et lite flertall i Underhuset, i vanskelige saker er han avhengig av unionistenes stemmer. Derfor går han inn for valg først.
· · Den irske regjeringen vil ha et ord med i laget. Den har foreslått et kompromiss, en Dayton-konferanse i Nord-Irland, etter mønster av den som ble holdt om Bosnia i Dayton, Ohio. Det vil si at partene kan sitte i hvert sitt rom, mens man forsøker å hamre ut et forslag til varig løsning. Irene kan tenke seg at senator George Mitchell, som la fram sin rapport om avvæpning av terroristgruppene forrige måned, kan lede en slik konferanse.
· · Nå vil mye avhenge av IRA. Var bomben i London den eneste som er planlagt, eller vil man oppleve en ny bombekampanje i England? Britene er forberedt på det siste. Veisperringene rundt City er bygd opp igjen, vaktholdet rundt regjeringsbygningene er styrket og politikerne har fått flere vakter.
· · Blir det flere bomber, er Gerry Adams' rolle utspilt. Han kan ikke forsikre at han har innflytelse i IRA uten at han klarer å stanse bombingen. Han sa etter bomben på fredag at han ønsker fortsatt våpenhvile, og fred og at han alltid har vært imot bomber som dreper uskyldige, sivile. I går forsikret en annen Sinn Fein-leder, Mitchell McLaughlin, at Sinn Fein skal klare å overbevise IRA om at de må gjeninnføre våpenhvilen. Det gjenstår å se.
