Historiske B-helter

«Det er ikke mye å finne på tegneseriefronten fra og om Det ville vesten nå for tiden.» Med dette hjertesukket innledet populærkulturforskeren Willy B. i fjor artikkelserien «Westerntegneseriens norske historie», en føljetong som nå er inne i sitt sjette avsnitt.
Willy B.s utforskning av dette actionfylte avsnittet av norsk seriemytologi blir som seg hør og bør trykt i et av de få heftene som jevnlig begir seg ut i præriens eventyrverden, Caliber, eller «100 sider med kruttrøyk», som bladet reklamerer med.
· · Storhetstida for westernserier (1950-1970) er like ugjenkallelig forbi som Det virkelige ville vestens brutale og romantiske univers. Men Willy B. framkaller minnene, ikke minst med avsnittet om Davy Crockett i det nyeste nummeret av Caliber, minnene om den gangen man som seksåring løp mykt som en indianer og raskt som en ponny til kiosken på hjørnet - hver onsdag. Hesblesende leverte man kr. 1,35 til mannen bak disken, ledsaget av et hesblesende: «Dånnal Døkk og Prærjebla'».
· · Det begynte med Præriebladet (med Davy Crockett & den fantastiske professor Occultis) og fortsatte med Vill Vest (med kaptein Miki & de makeløse Windy og Salasso), Texas, Skipper'n (som trykte blant annet «Præriens sorte maske»). «Hopalong Cassidy» var allerede nedlagt, men jeg husker hvordan jeg en lørdag ettermiddag under langvarige bytteforhandlinger (tegneseriebørsen smågutter imellom var den gangen særdeles aktiv) hadde fått tak i et Hopalong Cassidy-hefte i Donald-format og fire farger. Det leste jeg med ærefrykt mens jeg spiste middag, pølser med lompe og vørterøl. Ennå i dag kan pølsemiddag med vørterøl minne meg om Hopalong Cassidy; det må være hva man kan kalle sansenes kryssende assosiasjonskraft.
· · Denne private bekjennelsen bare for å gi et lite bidrag til nostalgiens vesen. Når Willy B. ripper opp i denne kulturelle glansperioden, forteller han samtidig om en hel generasjon norske gutters barndom; om en tid da lykken var et plutselig møte med Hopalong Cassidy og hans trofaste, hvite hest Topper, eller en ukentlig cliffhanger-episode i det avlange, lille Præriebladet, av Willy B. treffende betegnet som sjekkhefteformat. Heltene var ennå ikke trette, og vi gjenopplevde fortellingene fra serieheftene igjen og igjen. Når vi lekte cowboy (ingen ville være indianer), valgte vi våre skikkelser fra øverste Texas-hylle; Buck Jones, Kit Carson, Kansas Kid (Willy B.s egen favoritt), Dick Djerv eller Buffalo Bill (minst populær fordi han hadde skjegg. Hvem ville ha skjegg?).
· · Som alltid, enten han skriver om norsk rock eller om pocketbøker, er Willy B. smekk full av presise detaljkunnskaper og kommentarer fylt av lakonisk entusiasme. Og hvilke illustrasjoner! La oss håpe det hele samles i bokform når serien er ferdig. Og måtte det bli lenge til.