Dårskapens kulisser

Når den russiske fyrsten Grigorij Potemkin på 1700-tallet ville imponere keiserinne Katarina under hennes besøk, lot han oppføre landsbykulisser langs elvene.
Slik kunne han gi sin elskerinne et godt inntrykk av framgangen på Krim. Ikke uten grunn ble han betraktet som en av keiserinnens mest begavede elskere.
«Potemkins kulisser» er seinere blitt et begrep, og det faller en i hu når man står overfor det meget omskrevne og drøyt 100 år gamle «renessansepalasset» i Josefines gate 20 i Oslo, dronningen blant bygningene i Homansbyen.
· · «Bypalasset rehabiliteres» står det på en stor plakat foran stillaser og bygningsverktøy, og forteller at det endelig skjer noe med huset som har fått lov til å forfalle år for år.
Men rehabilitering? Riktigere er det vel å si at dronningen får et lag sminke på fasaden, det eneste som står igjen. Rehabilitasjon betyr oppreising og gjeninnsettelse. Det er ikke det som skjer med renessansepalasset. Snarere et postmodernistisk grep for å skjule en Oslo-skandale. Mens postmodernismen i norsk arkitektur endelig er over, ifølge Ulf Grønvold i Arkitekturmuseet.
Skiftende eiere har siden 1980 fått pålegg om å sette palasset i stand uten at noe ble gjort. Da forfallet var kommet så langt at det syntes umulig å sette det i stand, ble det søkt om rivingstillatelse.
· · Men Byantikvaren protesterte, og i 1991 konstaterte eksperter at huset lot seg redde. Men det kostet penger, og ville ikke eierne tjene atskillig mer ved å rive hele skiten og oppføre et inntektsbringende hus? Eierne forsøkte seg gjennom rettssak mot Oslo kommune, og tapte. Eierne ble pålagt å sette det i stand.
Men hva hadde skjedd på 15 år? Huset var så skadd at bare fasaden lot seg redde.
Og nå står renessansepalasset der som en Potemkins kulisse og kan kanskje i framtida imponere en og annen: Se hvor flinke vi er i Oslo til å ta vare på vår historiske bygningsarv.
Homansbyens kulisse er snarere et bevis på hvor dyktig pengemakta er til å utnytte lover og forpurre avgjørelser, blant annet gjennom anking. Mens Oslo kommune truet både med dagmulkter og annen straff, klarte man å dra forfallet i langdrag, i håp om at det skulle bli uopprettelig. Det klarte man.
· · I dette tilfellet gjorde antakelig kommunen det som sto i dens makt overfor private eiere, men lovverket er ikke funksjonsdyktig nok til å felle eiendomsspekulantene.
Når det er sagt: Hva med kommunens egen gamle eiendomspark i Oslo? For eksempel Sofielund på Skøyen, den gamle løkkeeiendommen fra 1800-tallet som snart smuldrer opp i et også ellers ødelagt byinteriør?